Semester finnish!

Joda, for alle som maatte vaere i tvil. Jeg er i live :-)

Semesteret ved JNU var over forrige uke, alt av formaliteter er unnagjort. Rart aa vaere ferdig egentlig, for tiden har gaatt saa inni doette fort at vi egentlig ikke har faatt foelelsen av aa komme igang. Alle fag er bestaatt, jeg er herved utdannet i indisk politikk - institusjoner og politikkutforming, politisk geografi med referanse til India, og Hindi: Introduksjon. Skaal!

Siden semesterslutt har tiden gaatt med til aa finne rom med Air Condition. Tempen siste ukene har ligget stabilt paa 43 om dagen og 28-29 om natten, og enda har ikke sommeren kommet for fullt. Gjennom dagen gjelder det aa holde seg langt unna solen, for hjernen slutter faktisk aa fungere. Og myggene, de e ufine de og. Knasker malariapiller naa.

Men bortsett fra at solen kontinuerlig proever aa knekke formen saa staar det for oeyeblikket storstilt stilig til. For de som maatte tro at eg no e paa vei heeem, saa er det skammelig feil. 1. etappe, dvs skolen, er over. Naa begynner 2. etappe, det vil si Himalaya! Vi maa vekk fra badstuen vi bor i naa.

Paa onsdag drar vi til Himachal Pradesh, delstaten soer for Jammu og Kashmir, vest for Uttaranchal, som jeg har skrevet om foer. Denne staten ser jeg virkelig frem til aa besoeke. Foerst av fremst paa grunn av naturopplevelsene, fjell 3 ganger hoeye som galdhoepiggen (se, ikke klatre) og verdens stoerste isbre, skauer store som hordaland, reine elver og innsjoer... levelig klima.. Definivt noe annet enn Delhi og alle andre steder vi har vaert saa langt.

Vi drar foerst til Dharamsala og Mcleod Ganj, hvor Dalai Lama og den tibetanske eksilregjering holder fort. Buddhismen staar ganske sterkt i deler av denne staten, og det er en bit av India vi til naa har sett lite til. Her blir vi nok vaerende noen dager. Videre er det noe uklart hva som skjer. Ettersom vi har over 3 uker paa oss tar vi det litt som det kommer, men Chandratal ("maaneinnsjoen") paa 4500 meters hoeyde, paa grensen til Tibet, er noe jeg definitivt vil faa med meg. En annen hoeydare er Rohtang Pass paa Manali-Leh highroad, verdens nest hoeyestliggende vei. Her skal det visstnok vaere fagert og flott.

Men, hovedmaalet for turen vaar er aa finne en rolig, off-track landsby hvor vi kan slaa oss litt til ro, faa lest litt og kanskje faa oevd litt mer paa Hindien. Jeg skal dessuten skrive en rapport til professor Aase ved UIB, siden jeg bare har tatt 3 av de noedvendige 4 fagene ved JNU. Skal skrive om skogsforvaltning paa 'Panchayat-nivaa' (tilsvarende norsk kommune). Forhaapentligvis finner jeg meg en tolk saa jeg kan faa gjort noen intervjuer ogsaa. Gleder meg til aa gjoere dette for det kan jeg ha nytte av naar jeg begynner paa Master. Et feltarbeid helt uten veiledning fra JNU eller UIB, og hvor jeg staar helt fritt til aa velge innfalsvinkel, tror jeg kan bli laererikt.

Saa, i maanedsskiftet mai-juni er det tilbake til Delhi for vasking av toey og repakking, for den 5. juni setter piloten i flyet med oss inni kursen for Nepals hovedstad Katmandu.
Siden visumene vaare gaar ut paa den tiden, maa vi ut av landet for aa kunne forlenge dem. Saa da er det greit aa ta noen uker i Nepal ogsaa. Vi setter av 3 dager til den indiske ambassade og byraakrateriet der, foer det blir trekking i the Annapurna mountains en ukes tid.

Tilbake i Delhi 21. juni. Da skjer en av to ting. Enten kommar eg heeem. Eller drar jeg til byen Leh i distriktet Ladakh i delstaten Jammu & Kashmir. Ladakh, ogsaa kjent som "Little Tibet", ligger saa langt nordoest i vest-India (!) en kan komme, paa grensen til Tibet. Omraadet er svaert isolert, med et midt-i-trynet kaldt og toert klima. Tele i jorden 8 maaneder i aaret, ingen luftfuktighet. Det ligger nemlig i regnskyggen av Himalaya paa 3700-4300 meters hoeyde. Og her bor det jaggu meg folk. I vestlig oekomisk forstand er det fattigfolk, men buddhistene her har funnet veien ut av ufoeret, og levd et tradisjonelt liv, relativt stabilt og trygt, utenfor det kapitalstyrte markedet. Subsistensjordbrukere kalles de paa fintspraak. Saa, opp dit skal jeg forhaapentligvis i 5 uker fra seint juni til tidlig august.

Jeg har nemlig soekt om plass paa et prosjekt i regi av en organisasjon som heter ISEC (International Society for Ecology and Culture). Prosjekter heter "Learning from Ladakh" og virker utrolig spennende. De siste tiaarene har vestlige innflytelse og en stadig sterkere integrering i pengeoekomien, statlige og overnasjonale utviklingsprosjekter medfoert store endringer i livssituasjonen til Ladakhiene, og dette har faatt en del uheldige konsekvenser, kulturelt, sosialt, oekonomisk og miljomessig. ISEC arbeider med alternative innfallsvinkler til utvikling i Ladakh annet enn de reint oekonomisk profittbaserte.

Skal ikke gaa i detalj her, men oppe i margen til hoeyre paa denne siden legger jeg ut linken til ISECs hjemmeside, for de som er interessert i aa lese mer.

I loepet av et par uker faar jeg vite om jeg faar plass, og det tror jeg at jeg gjoer. I saa fall er jeg ikke hjemme i Norge foer den 10. august, 3 dager foer semesterstart i Bergen!

Naa maa jeg hjem og pakke for Himalaya! Neste innlegg blir i slutten av mai, foer Nepal. God vaar!

Blog hoogiah!