Namaste!

Det er onsdag kveld, og vi har erfart noe av det komplekse og kontrastfylte en metropolby paa Dehlis stoerrelse kan tilby siden sist gang. Paa mandag forlot vi NCI som turister, tok en rickshaw (ogsaa kjent som Tuk-tuk, se bilde til hoeyre) til India Gate. Disse rickshawene er glimrende fremkomstmidler naar vi skal paa korte turer. De presser seg lett frem i den tette trafikken med halsbrekkende metoder, noe som har foert til lette angstanfall enkelte ganger. Men de er dyktige sjaafoerer disse inderne, ogsaa til aa forhandle pris. Vi sier hvor vi skal, de sier en pris, vi sier det halve, og saa ender vi opp en plass i mellom :)

Nede til hoeyre kan du se India Gate, et krigsminnesmerke for 90000 falne indiske soldater som hadde tjenestegjort for britene under den foerste verdenskrig. Bildet er ganske blurrete, det er paa grunn av den tette taaken, som ikke skyldes klimaet men forurensingen. Vi har lest i avisene her at det har vaert eksepsjonelt ille i nyttaarshelgen, men i dag har taaken lettet. Straalende sol, ca 20 grader og lett vind,
is nice!

Fra India Gate gikk vi videre til Presidential Palace, som i og for seg var storslagent og kjempemessig flott, men taaken gjorde sitt for aa hindre at vi saa noe. Vi tok saa en rickshaw videre til nasjonalmuseet, hvor vi fikk vite av en sikkerhetsvakt (med hagle!) at 1. nyttaarsdag er en islamsk helligdag og at alt er stengt den dagen. Ganske pussig egentlig. Alle hinduistiske, islamske og kristne helligdager er fridager. Blir mange fridager det. Om ikke annet saa er inderne i alle fall tolerante i forhold til ulike livssyn!

Sikkerhetsvakten anbefalte oss aa dra videre til Lohdi Garden, og det gjorde vi. Vakten proevde ogsaa, hoeyt paa straa som han var, og forhandle prisen paa rickshawturen paa vaare vegne, men det var en grov underpris, saa vi maatte til slutt betale det tredobbelte! Noen som har noen gode prutetips? ;) De tre bildene nedenfor er fra Lohdi Garden. Pretty nice! Det foerste viser et tempel fra det 15. og 16. aarhundre, som kombinerer islamsk og hinduistisk arkitektur, hva naa enn det betyr i praksis... Ina? :) Det neste bildet viser meg inni det tempelet, og det siste viser et lite snitt av den store parken.

Etterpaa dro vi til Connaught Place, som med foerste, andre og tredje oeyekast virker som en typisk turistfelle: En park i midten, med omkringliggende sirkulaere gater med masse dyre restauranter og restauranter. Et komplett kaos egentlig. Og selv om vi ikke var der saa lenge, ble vi forsoekt lurt flere ganger paa ulike maater. En fyr proevde aa smiske seg inn paa meg med aa skryte av min nydelige velurskjorte, for saa aa paastaa at moren var fra Oestfold! En annen skroet av skjegget mitt (!), for saa aa dra oss med til en forbannet dyr og eksklusiv silkesjappe! Lene har dessuten flere ganger faatt bemerket sitt lyse haar. Slike henvendelser er forsaavidt greit aa takle fordi vi vet de har en baktanke og dermed er lettere aa avvise.

Det som er langt verre aa takle er gatebarna. De kommer ikke noedvendigvis med flatterende komplimenter, men spoer gjerne direkte om penger. Dette har hittill skjedd oftest mens vi kjoerer rickshaw eller vanlig taxi. Mens vi venter paa groent lys, kommer de loepende fra fortauene og bort til bilen (ofte paa 5-6 felts motorveier), spiller paa en tromme og skriker "sir, sir, please give money, sir" eller noe lignende. Det er helt forferdelig, rett og slett, og avvise dem, for under slike jevlige leveforhold som de barna har foeler jeg at jeg burde gi noe. Grunnen til at vi ikke gir er fordi pengene som oftest gaar til bakmenn, uten at barna drar nytte av dem. Snakk om aa vaere i en haaploes situasjon. Bakmennene driver organisert tigging med barnas liv og helse som innsats...

Dette er bare litt av det fattigdommen byr paa. Enda har vi ikke vaert i de enorme slumkvarterene i Old Dehli hvor de stoerste samlingene av fattige kasteloese befinner seg. Av en befolkning paa rundt regna 15 millioner, er det estimert at 7-8 millioner av disse er
svaert fattige. Det gaar simpelten ikke an aa neglisjere fattigdommen her, den er her overalt, selv i de fineste stroekene av byen. Men jeg vil se det verste av det verste i Old Dehli ogsaa, om ikke annet bare for aa faa stimulert en daarlig samvittighet over aa faa lov til aa komme hit paa den norske stats penger for aa studere sammen med andre relativt velstaaende mennesker. Jeg vil se elendigheten de gaar gjennom hver bidige dag. For de kasteloese har ingen helligdager, de tigger og leiter etter mat paa soeppeldyngen hver bidige dag aaret rundt...

.....

I dag har vi hatt vaar foerste skoledag! Jawaharlal Nehru University, JNU, er et enormt omraade som huser et tosifret antall institutter, et tosifret antall hosteller for oss studenter, ulike sentre, restauranter, teater, kino, administrasjonsbygninger (tuuungt byraakrati!), og stoore park- og groentomraader. Vi kom inn der i dag morges, tuslet rundt i en time uten aa helt vite hvor vi skulle henvende oss for aa starte den omfattende registreringsprosessen, men fikk hjelp litt her og der til aa finne frem. Det foerste vi skulle gjoere var aa betale skolepengene. Etter mye om og men fant vi rett mann, og han sto hardnakket paa at vi skulle betale 400 euro mer enn vi har faatt streng beskjed fra UIB om aa betale. Dermed klarte vi aa sette i gang et haraball uten like, med loeping i trapper og telefoner og krangling, byraakrater imellom. Til slutt kroep han til korset, slik at det ble slik som vi hadde faatt beskjed om paa forhaand. Men det var ingen krangling, bare litt opphetede diskusjoner. Vi kommer visst ingen vei med aa kjefte eller krangle, bare vaere bestemte og smile. Kjefter vi, tror jeg vi saarer deres integritet og yrkesstolthet, og det er noe man bare ikke gjoer i India. Har vi blitt fortalt :)

Betaling av skolepenger er foerste steg. Videre er det mange ting vi maa gjoere som krever tungen beint i kjeften. Vi maa blant annet ha de rette stemplene paa de rette papirene i den rette rettefoelgen. Hoeres kanskje enkelt ut, men ifoelge en student fra UIB som var her ifjor er det i praksis umulig uten aa faa hjelp av en som snakker Hindi. Foerste oppgave imorgen tidlig er derfor en telefon til Foreign Student Association.

Til tross for byraakratiske problemer, fikk vi et veldig godt inntrykk av JNU campus-omraadet og studentene der. Folk virker veldig hyggelige og imoetekommende. Saa faar vi haape professorene vi skal ha ogsaa er av samme ullen: Vi maa moete opp paa hver professors kontor, og hoeflig be om tillatelse til aa faa den aerefulle tillatelsen det er aa foelge hans forelesninger! Det kan bli ganske saa spesielt :)

Ting ligger liksom ikke som perler paa en snor for oss her nede:

Vi vil bo her paa Nordic Centre til fredag, da vi forhaapentligvis flytter inn paa Campus. Det gjoer vi hvis alt gaar etter planen. Dette faar vare nok skriving for ikveld, kan bli en laang dag imorgen er jeg redd. Byraakratiet kjenner ingen grenser her, New Public Management har ikke naadd India enda.. :)

Jeg vet ikke enda hvordan dataforholdene er paa Campus, saa det er mulig dette blir den siste posten paa siden her paa en stund, kanskje en uke til neste gang. Sjekk innom from time to time saa ser du det :)

Til slutt her legger jeg ved noen bilder. Ingen bilder fra JNU enda, men det vil komme seinere. I rekkefoelge nedover, meg utenfor Nordic Centre, enda en rickshaw utenfor Presidential Palace, og til slutt Lene og meg i en rickshaw.

Danyabad, for denne gang ;)