... skjaere igjennom, cut through, sette
standarden
og saa videre... Er tilbake i Delhi
etter en uke i delstaten Rajasthan med Line, Snorre og Lene, en fantastisk tur! Mer om den siden. Mye har nemlig skjedd siden den siste store oppdateringen, men today is the day!
Kolkata (Calcutta)Kolkata er hovedstaden i Delstaten West-Bengal, beliggende innerst i Bengalbukta, ikke saa langt fra Bangladesh. Byen var hovedstad i britens Oest-indiske Kompani frem til 1911, foer arkitekten Lutyen smelte til og planla New Dehli som nytt britisk hovedsete.
I det heile teke er Kolkata one hell of city. 1750 kvadratkilometer (Delhi er 1250 km2) og ikke saa reint faa folk aa finne, cirkatall for Greater Kolkata Metropolitan Area foreslaar rundt regna 20 millioner!
Uansett, Kolkata (Calcutta) burde vaere kjent for de fleste. Vi, Lora, Katha, Liv, Lene og meg dro dit med fly i midten av februar paa en 4-dagers helgetur, og det var reint glimrende.
Vi landet tidlig om morgenen, tok taxi til naermeste metrostasjon, i et hinsides inn i granskauen tettbefolket omraade med tilbehoerende, velkjente (fra Delhi) og fremmede odeurer, relativt sentralt i byen. Tok metroen 9 stopp videre, kom saa til Park Street, som er hovedgaten midt i byen. Visstnok. For geografer paa UIB burde konseptet "out of place" vaere velkjent. Dette fikk en ny mening i Kolkata. Saavisst er Delhi en stor og tilsynelatende vanskelig by og orientere seg i, men Kolkatas infrastruktur er by far overlegen hva angaar kaos. Det typiske bybildet er busser, autorickshaws, sykkelrickshaws og til og med "walk-rickshaws" (ja, faktisk; en kjerre med opptil 2 passasjerer, som blir dradd av en mann!). Jeg nevnte ikke biler, fordi de relativt faa bilene drukner totalt i mylderet. Visstnok har Delhi (ca. 12 millioner innbyggere) mer enn dobbelt saa mange biler som Mumbai og Kolkata (totalt ca. 36 mill.) til sammen! Det kan skyldes det faktum atDelhi er hovedstaden, og dermed er aasted for diplomati, ambassadoeri og all slags foederalt og statlig byraakrateri, som foerer til mer bilisme.
Men en annen faktor er ogsaa generell fattigdom. Kolkata har enorme slumomraader med et veinett knapt egnet for annet enn gaaende folk og fe. Selv det kan blir rent for meget.
Vi kom oss etterhvert til Sudder Street, som er den stoerste back-packergaten i byen. Fant etterhvert hotellet, hvor vi fikk rom paa taket! Enkle men fine rom, med air condition og det hele. Prisen var det ikke noe aa klage paa, ca. 15 kroner per dag per person!
Foerste dagen gikk med til aa bli kjent med omraadet, det vil i praksis si laffe rundt paa markeder, drikke ulike typisk indiske guffer (chai, Lassi...), spise.. ..og laffe mer. Det er egentlig ganske interessant og gaa rundt og observere. Synet er nemlig essensielt for aa kunne forstaa hvordan folk har det. Saa vi gikk og gikk, saa og saa. Gjennom Maidan, en stor park midt i byen, hvor blant annet cricketspillere, fotballspillere, gatebarn, lemloese folk, sauer og sauegjetere osv. drev med sitt om en annen. Endte til slutt opp langs Hougly Rivers bredder, og saa med litt skrekkblandet fryd paa hundrevis (kanskje tusenvis) av hinduer i alle aldre som vasket sjelen sin rein i det (saerdeles) ureine vannet. Vi bestemte oss etterhvert for aa hoppe uti det vi og, men passet paa og faa en baat under. To mann rodde oss rundt i en time, og det var finfint aa see byen fra elvens perspektiv. Hadde jeg bare ikke sovnet...
Ellers i Kolkata besoekte vi Victoria Memorial, et Taj Mahal-lignende minnesmerke over det Britiske Emperiets hersker fra 1837 til 1901, dronning Victoria. Bygningen var kjempemessig flott den, men parken rundt var bedre. Her var vi to ganger, foerste gang utstyrt med kameraer, andre gang med piknik-stasj og badminton-racks. Avlslappende, siden tiggerne ikke frekventerer en park man maa betale (10 rupiees) for aa vaere i.
I Sudder Street ble vi etterhvert kjent med Sunny, en inder som driver en Lassi-sjappe (lassi er youghurtbasert drikke, men mannen hadde ogsaa skikkelig kaffi etc.) paa glitrende vis. Vi ble fort stamgjester der, og ble saa komfortabel med fyren at vi tok imot tilbudet hans om aa bli med til landsbyen utenfor Kolkata hvor han kommer fra. Tok bussen en droey time (faktisk paa motorvei), traff familien hans, og brukte igjen oeynene for aa se real indian villagelife skikkelig for foerste gang. Familien drev med produksjon av Sarier, som er det mest typiske klesplagget for damer i India. Et mange meter langt toeystykke som de slenger rundt seg. Variasjonen i kvalitet, stoff, farger og moenstre er stor. Ulike sarier kan gjerne representere hvilken sosial bakgrunn man har.
Vi besoekte ogsaa the 32th Kolkata Book Fair, verdens nest stoerste bokmesse etter messen i Frankfurt, hvor Gutenberg foerst fant ut hvordan man skulle trykke blekk paa papir for foerste gang. Messen i Kolkata hadde naermere 1000 bokboder/butikker! Her kunne vi finne tilbud paa alt fra korianderterapi via bengalske krokodillebarneboeker til pensumlitteratur fra UiB. Ganske interessant. Ikke bare for oss, men for titusenvis av indere ogsaa. God porsjon kaos!
Vi laa dessuten slengt og troedde i graset en ettermiddag. En eller annen poetisk nordmann sa at det skal man ikke gjoere. Vi laa der og doeste i solen, men vaaknet plutselig av at 20+ indiske guttepjokker sto og nistirret. Paa oss, fra 2-3 meters avstand. De ville spille fotball med oss. Som eneste gutt i reisefoelget fra Delhi var jeg selvsagt ikke i tvil. Jentene ble ogsaa med. Det var tydeligvis ikke normalt at utlendinger spilte fotball paa Maidans sletter, for jeg, uncle, og jentene, aunties, ble nedsablet hver gang vi hadde ballen. Litt ubeskjedent vil jeg paastaa at jeg var bestemann paa banen (indere kan virkelig ikke spille fotball), saa spoersmaalet om hvorvidt jeg hadde et brasiliansk opphav kom opp. Takk! Jentene fikk ogsaa oppmerksomhet, om enn paa en litt annen maate. Pubertale gutter. Ubeskjedne. Men det gikk bra!
Saa vi spilte fotball i en droey halvtime. Ca 7-8 paa hvert lag. Alle mann etter ballen. Rundt banen derimot vokste publikum til minst 200 tilskuere som glodde og lo. Saa, naar vi var feerdige og loep tilbake til den lille piknik-spoten vaar rett ved banen, skulle alle disse hundrevis av folkene snakke med oss. Samtidig. De sto i koe i en stor sirkel rundt (og paa) oss. Noen skulle bare stirre, noen skulle snakke fotball, noen skulle ha penger, noen skulle se bildene vi hadde tatt, noen skulle vaere ubeskjedne. Det var reint umulig der og da og forstaa at vi var saa eksotiske. Et foelge paa omtrent 50 fulgte oss til og med langt paa vei tilbake til hotellet, som er et godt stykke gaatur, foer vi klarte aa riste dem av oss. Noen av dem var nok fattige gatebarn, saa for dem var det nok spesielt at noen brydde seg med dem paa denne maaten. Ganske spesielt, litt skremmende, men mest av alt moro!
Kolkata var, i sum, kjempemessig. 4 glimrende dager, foer vi dro hjem til Delhi og ble der i 3 dager. Litt skolearbeid ble unnagjort. Og en fest. Og en Enslaved konsert. Enslaved er et viking-metal band, opprinnelig fra Sveio/Haugesundstraktene (Hans Von Hell, you may correct me), naa bosatt i Bergen, som jeg har sett flere ganger i Norge og paa Roskilde tidligere. Konseertlokalet i Delhi lignet paa en blanding av Peppes, Egon og Hard Rock Cafe, og dermed ikke helt passende arena for aa by opp til norroen mytologisk svingom. Publikum var galne indere, spesielt var det spesielt aa bli slengt vegg i mellom av en Sikh med turban rundt skallen. Snakket litt med bandfolkene etterpaa, noe vindskeiv i farten som jeg var, og forsto det slik at det var en av de mer spesielle konsertene de hadde gjort. Er ikke hver dag slike band kommer til India. Hans, "Slaget i Skogen Bortenfor" har du aldri hoert bedre ;-)
Neste noe blurrete formiddag dro vi paa felttur til...
Uttarkhand (Uttaranchal)...
...En delstat i klem mellom Vest-Nepal og Tibet (situert ca. over "L'en" i Delhi paa kartet ovenfor). Regien sto CSRD for, Centre for the Studies of Regional Development (jf. Geografi). Altsaa ikke en ferie, men SKOLE! Alle utgifter dekket! Reisefoelget var vaar eminente professor Butola, 9 indere, franske Marion, Lene og meg.
Vi tok bussen i det som skulle tatt 7 timer, tok i realiteten 12-13, til en landsby i lavlands-Himalaya, ca 1200 meter over havet. Her tok vi en landsby og dets "Panchayat" naermere i oeyesyn. Panchayat er det laveste forvaltningsnivaaet i India, og betyr noe saant som "landsbystyre", hvilket er et lavere nivaa enn den norske kommune. En "landsby" brukes noe annerledes i India enn i Norge, village kan vaere noe saa lite som en ansamling av hus med kanskje ikke mer enn 10 innbyggere. Saa Indre og Ytre Grotle ville i indisk sammenheng vaert en mellomstor "landsby". Uansett, dette Panchayat-landsbystyret bestaar som oftest av 7 eldre, vise menn, med relativt hoey autonomitet. Skal dog spare dere for flere faglige utbasuneringer her.
Vi dro ogsaa opp til en landsby kalt Lensdowne, en tidligere britisk militaerpost paa litt over 2000 meters hoeyde. Hva som var den faglige hensikten med turen opp dit vet ingen andre enn professor Butola, men han kan kunsten a fjase saa mye paa Hin(di)glish at det blir moro uansett. Uansett, det var artig aa endelig faa sett terrasselandskapene som vi geografer kjenner fra professor Aases GEO131-forelesninger paa UiB. Masse irrigasjon, masse fjelltopper, og nye sider av India som vi ikke hadde kjennskap til foer turen.
Artig tur dette og, men litt slitsom, fordi mye av informasjonsstroemmen gikk fra det ene oeret til det andre. Inderne, Butola inkludert, spretter gjerne overt til Hindi helt paa vilkaarlig basis. Hindien min er desverre ikke stoedig nok til aa diskutere fag enda...
Paa vei tilbake kjoerte vi innom Haridwar, en hellig by for Hinduene, bl.a. fordi Ganges, den helligste av alle elver, passerer her. Mange Sadhuer (Eldre, vise Hinduer som har til det fulle dedikert sine liv til sin religion) gikk og strevet rundt, og de er virkelig noe aa faa med seg. Gaar og traller for seg selv med sine pengeboetter, sjal paa hodet og toeyfille rundt kroppen, langt uklippet skjegg og haar, etc.. Finfin by, og godt og endelig se en elv som ikke var brun/svart. Det eneste som floet i elvene her, bortsett fra vann, var blomster som er offergaver fra Hinduene. Noen av de indiske studentene i reisefoelget vaart er troende hinduer. De passet selvsagt paa aa faa med seg noen dunker av Ganges hellige vann med seg tilbake til Delhi. Salget av vanndunker langs de hellige elvene er nok en big business.
Hjemturen var seig den og, lange koer, full stopp i lengre perioder. Hovedveien soer til Delhi er nemlig ikke motorvei, men en urgammel handelsvei fra middelalderen (tror jeg), og standarden deretter. Hjalp heller ikke paa at hundrevis av trailere var paa vei til de mange sukkerraffineringsfabrikkene i omraadet.
The Line and Snorre era
Vi kom hjem rundt midnatt natt til 26. februar, og der satt jammen meg Line og Snorre og ventet paa oss!! De kom 2 dager i forveien, men Lene og meg maatte paa felttur. Uansett, vi satt utenfor hostellet mitt til langt paa natt og drakk Chai (te, melk, SUKKER), og bablet om det meste. Kjempemessig hallo i luken artig aa faa besoek!
Dagen etter hadde jeg unnagjort 25 aar av mitt liv. Invitasjonen til grillparty paa taket paa hostellet mitt var allerede sendt ut, saa vi maate fixe. Mens jentene, naturligvis, benyttet foerste anledning til aa stikke paa et lokalt shopping-market, stakk Snorre og meg like naturligvis til slakteren og flaadde noen kyllinger, skaffet grill-remedier, og gikk paa "polet". Tilbake til hostellet, Subir sto for sennepsmarinering av kjoett, Snorre sto for velkomstdrinkene (Whiskey, sukkerlake, mintblader, nice work!), jeg gikk litt frem og tilbake. Opp paa taket, 15-20 mennesker. God stemning, men ikke hela i taket foer Line og Snorre vartet opp med ikke mindre enn 10 pakker snus, spekeskinke (!) og skikkelig Skotsk Whiskey. (indisk whiskey er besudla vatten!). Takk skal dere faenden meg ha en gang til ;-) Ellers ble det lagt frem kake med lys (cake that and cake care!), og diverse finfine presanger fra folk jeg kjenner, folk jeg ikke kjenner saa godt, og folk jeg ikke kjenner. God feiring, vi var ikke i seng foer i 4-5 tiden. Tror jeg.
Neste morgen ble noget tung, da vi gikk for aa kjoepe togbilletter. Seansen gikk etter sigende bedre enn fryktet. Vi fire bestilte ca. 44 timer med toging paa andre klasses sovevogn, for den nette sum av 700 norske kroner, totalt! Spinnvilt billig aa ta tog i dette landet!
Old Dehli tok resten av dagen. Enkelt forklart er dette den eldste delen av Delhi hvor befolkningstettheten er hoeyest og fattigdommen stoerst. Majoriteten av befolkninger er ogsaa muslimsk, noe som gjoer atmosfaeren ganske annerledes enn JNU-omraadet i soer-vest (New) Delhi. En time med rickshaw nordover, og et naturlig foerste stoppested var Jama Masjid, Indias stoerste og verdens nest stoerste moskee. 25 000 mennesker kan slenge seg paa kne i riktig retning her samtidig! Mange artige skuer, og spesielt var det bra aa komme opp i et av taarnene, hvor utsikten over store deler av Delhi var god. Fint aa faa litt oversikt over hva vi faktisk traakker/drukner rundt i.
Vi tuslet saa videre i Old Delhis gater, som maa vaere et av verdens tettest befolkede omraader. Trafikken og folkehavet er et fullendt anarkisk kaos. Mange inntrykk herfra, spesielt var det artig aa see, i midtrabatten paa en smal svingete hovedvei, at en kar hadde funnet det for godt aa plassere sin barber-sjappe!
Gikk saa videre opp hele hovedgaten fra den stoerste turistattraksjonen i Delhi (Red Fort), som kunne tatt 10 min, tok kanskje over en time. Foer vi endelig fikk fatt i en taxi, og migrerte til en litt finere restaurant lengre soer i byen. Knallet til med noen oel og en bedre middag. Stemningen var staselig, men vi tok tidlig kveldingen, for neste morgen kl 06 gikk toget til...
Agra
Agra er en mellomstor indisk by med ca. 2 milliner innbyggere, beliggende 3 timer med tog soer for Delhi. Egentlig en hvilket som helst indisk by, hadde det ikke vaert for Taj Mahal!
Taj Mahal Mausoleum ble bygget i det 16. aarhundre av en islamsk moghul til aere for sin avdoede kone. Det er bygget i hvit marmor (et helvete aa se paa uten solbriller, maa vaere et av de faa stedene i verden der man kan bli snoeblind i 45-50 varmegrader!), og er rett og slett utrolig fint.
Taj Mahal er altsaa fantastisk isolert sett, og noe alle turister anbefales aa faa med seg. Derimot, Agras reiselivsbusiness er den verste jeg har vaert borti saa langt i India. Slitet begynte i det oeyeblikk togstasjonen var unnagaatt, og tok ikke slutt foer vi var vei tilbake. Utrolig paagaaende taxi- og rickshawsjafoerer, selgere av all slags mulig dill og dall. Det hjalp ikke aa vifte dem vekk, de gav seg bare ikke. Vi endte selvsagt opp med aa bli lurt av en taxisjaafoer, saa dette var ikke noe stort hoeydepunkt. Vi ble tilogmed nesten angrepet av loesbikkjene i gaten. Det har ikke skjedd i India verken foer eller siden!
Summa summarum, skal man til Agra, se Taj Mahal, det er verdt turen! Men man maa ikke noedvendigvis bruke en hel dag der. Hoeres ut som total svartmaling av plassen dette her, men i godt selskap ble det virkelig en god dag. Vi var jo litt urutinerte som gikk paa et par turistblemmer, saa vi har ogsaa oss selv aa takke. Forbannade taxisjafoer ;-)
Tilbake paa stasjonen i Agra, fikk Line og Snorre bestilt billetter til Ramnagar i delstaten Uttarkhand, hvor de hadde noen fine dager i Jim Corbett National Park. Lene og meg kunne ikke vaere med, paa grunn av 2 viktige forelesninger, som - etter sigende - viste seg aa vaere avlyste!
Holi
Holi er hinduismens dag for aa feire overgangen fra vinter til vaar. Dagen samfaller med foerste fullmaane i mars, og det var i aar 4. mars.
Holi er farger. Tidlig soendag morgen moetes inderne for aa drikke Bhang, youghurtbasert drikke med diverse rare urter som gjoerde dem rare, utstyrer seg med vatten og et arsenal av mange forskjellige STERKE farger i pulverform, moetes paa en passelig arena, og kaster greiene paa hverandre! Slike ting eskalerer gjerne naar det er underfundige urter involvert, og ja, vi saa mye galskap. Vi var med paa selve malingskastingen sjoelv, og det var egentlig rein og skjaer galskap. Men vi maatte komme oss hjem og faa vasket oss i rimelig tid, fordi kl 1730 den dagen satte toget med oss ombord kursen vestover for byen...
Jaisalmer
...i den stoerste back-packerdelstaten Rajasthan. Togturen tok nesten 20 timer, og vel fremme befant vi oss plutselig i oerkenklima, 35 varmegrader, 80 km fra den beryktede pakistanske grense. Snorre insisterte paa oel i det oeyeblikk vi entret tak-restauranten paa hotellet. I 50 solvarmegrader var vi ikke vanskelig aa be. Sammen med oelet fulgte faktisk ogsaa vann, og en bedre Rajasthani Thali. Thali er en fellesbetegnelse for en tallerken med ulike smaaretter, noe som gir en god pekepinn paa hva som er typisk mat for den regionen man befinner seg. Typisk er ris/og eller broed, curd(youghurt), og diverse andre vegetariske smaaretter hvor valget av krydder vanligvis er det som gir maten sin regionale saeregenhet. Rajasthansk thali er virkelig bra, til forskjell fra eksempelvis soer-indisk (tamilsk?) hvor de paa doed og liv skal fritere alt i hjel.
Hotel Desert ligger inni det beroemte fortet i byen, og herfra var utsikten til byen og Thar-oerkenen glimrende. Vi bestilte ganske saa oeyeblikkelig kamelsafari herfra. 180 kroner for 2 1/2 doegn - alt inkludert - er ingenting annet enn hoeyst akseptabelt!
Saa, neste morgen kjoerte vi avgaarde med jeep ca. 50 kilometer soervestover uti oerkenen. Her ventet 4 guider paa oss. Og hver vaar kamel. Min kamel, Mr. India, og alle andres kameler oppfoerte seg eksemplarisk hele turen. Lenes kamel, Michael, var derimot midt i et heftig anfall av loepetid. Denne brunsten kommer til uttrykk gjennom gjentatt pusting og stoenning, foer kamelens tunge blaases opp, med tilbehoerende surklelyder, til en svaer boble, som kamelen slenger langt ut av kjeften for et minutts tid. Michael utfoerte dette ritualet svaert overbevisende, men fikk desverre, og merkelig nok, ingen respons fra kamelfruene i foelget.
Dagene forloep med ca. 4-5 timers kameltrasking hver dag. Om kveldene var det chai, mat og baal. Guidene bongotrommet paa vanntankene. Og det ble litt oel. Siste kvelden fikk vi til og med whiskey, noe som resulterte i "Har du hoert historien om de tre smaa fisk, de endte sine dager i en fiskehandlerdisk, ooooooooooooooooooooooooooog de svoemte og de svoemte og de svoemte rundt, foor deres mooor hadde sagt at svoemming var sundt - booob booob daddi daddi booob boob suuue..... den ene het Per, den andre het Hans , den tredje vet jeg ikke, for han var utenlandsk -- ehh ---- booooob booob daddi daddi boob boooob sssueee.....".. Fin den Snorre ;-)
Glitrende aa sove paa sanddyner under aapen himmel. Kanskje det er en klisje, med stjernehimmelen og det hele, men den fineste flaasen var uansett alle bildene av kamel i baade soloppgang, solnedgang, maaneoppgang og, naer sagt, maanenedgang.
Uansett, kamelsafarien var glimrende. Ingenting aa utsette paa selskapets opplegg eller stemningen blant oss. Med et lite, heller ubetydelig unntak; Kamelens ryggsoeyle kan ikke skjoent forenes med den mennesklige bakende, spesielt ikke naar kamelene loeper. "DON'T RUN DOWNHILL!" Halebeinet er etterhvert begynt aa komme paa plass igjen.
Siste dag i Jaisalmer gikk med til handling av rajasthansk haandverk, og en bedre middag, foer vi tog nattoget videre til den blaa byen Johdpur, hvor vi hadde en hel dag, fra tidlig morran til seine kvelden. En stor del av byens hus er malt blaa, og dette har en kaste-forklaring. Den hoeyeste kasten, Brahminkasten (prestene), var tradisjonelt de som kunne male husene i denne fargen. Etter sigende har denne sosiale strukturen sklidd ut, slik at stoerre og stoerre deler av byen er blaa. Utsikten fra det ENORME fortet paa en aasside over byen sies aa vaere fantastisk. Vi hadde jo store planer om aa besoeke fortet, men siden den engelske skuespilleren/fjasedukken Liz Hurley skulle gifte seg med en indisk hoeykastepersonlighet INNE I fortet AKKURAT den dagen vi var der, gikk jo ikke det. Klokketaarnmarkedet ble alternativet, hvor mer handling av rajasthansk haandverk ble gjennomfoert. Noe mer stressende atmosfaere her enn i Jaisalmer, men vi fant ut av sjarmen etterhvert. Dessuten, safran-lassi(drikkeyoughurt) er noe jeg ogsaa vil anbefale aa slenge i kjeften!
Kvelden gikk med til en svaert finfin middag paa en finfint finere takrestaurant midt i byen. Saa var det bare nattoget tilbake til Delhi. Mimring paa toget en liten time. Vi var ganske slitne, men konkluderte med at det hadde vaert great success paa alle maater :-)
Siste helgen med Line og Snorre ble tilbragt i Delhi. Vi fikk med oss en hindu/bollywoodkomedie uten engelsk tekst paa kino, mens siste dag ble tilbragt i Old Delhi med et siste maaltid i enda en finfin restaurant. Noen drinker i baren etterpaa, litt sour whiskey (bildene blir lagt ut her Line og Snorre!) foer vi dro hjem til hostellet mitt. Enda mer mimring, 4 kameraer a 300 bilder ble mye moro! Klokken 4 om natten dro de avgaarde. Tusen takk for besoeket godtfolk, det var intet mindre enn 100 % toert og fint ;-)
Den siste uken
Tomhetsfoelelsen kom fort paa mandag naar de forlot oss. Den "harde" hverdagen, den blaa mandagen osv... Mye reising, feriepils og bedre middager har virkelig vaert bra. Skolearbeidet har derimot blitt litt forsoemt. Disse harde realitetene har naa tatt meg litt.
Visstheten om at Hindi-eksamen naermer seg har gjort at det maa legges inn en sterkere innsats. Dessuten skal jeg skrive en stoerre oppgave i Politisk Geografi om Naxalisme. Naxaliter er svaert fattige boender som har organisert seg i geriljalignende grupper i et det som kalles naxalite-beltet fra delstaten Bihar grensende mot Nepal og helt soer til delstaten Kerala paa Indias soer-vestkyst. Naxalitene sympatiserer med nepals maoistgerilja, og utfoerer drap paa politikere, politistyrker og til og med sivile. Til forskjell fra Maoistene i Nepal, kjemper naxalitene i India ikke for politisk autonomitet, men bedring av levevilkaar. Dette innenlands Naxalite-beltet er hvor man nettopp finner de fattigste av de fattige i India. Det er der analfabetismen er stoerst, der man finner flest underpriviligerte stammesamfunn, og der naturressursene er mest marginale. En loesning som ofte skisseres er jord-eierskapsreformer, men dette er uhyre komplisert fordi det ogsaa er sterke kaste-motsetninger. Kaste spiller fortsatt en grunnleggende rolle i det indiske samfunnet, men det er i det fattige rurale India at kasteproblematikken virkelig er paatrengende. Det skal bli interessant aa laere mer om dette.
Ellers gaar campuslivet sin gang. Fortsatt mye styr mellom studentene og JNU-administrasjonen i forhold til de streikende arbeiderne, og de har kokt ned i noen heftige demonstrasjoner. Det er studenter som har blitt utvist, administrasjonsansatte som har blitt angrepet m.m. Det verserer mange alternative versjoner om hva som foregaar, og det er vanskelig aa vite hva man skal tro paa. Men visstnok har det ikke vaert saa mye brudulje siden 1983, da universitet ble stengt i et helt aar. Laa oss haape det ikke tilter helt over dette semesteret.
Tiden fremover blir det skolearbeid, med unntak av en helgetur til Mumbai (Sepultura-konsert!). Kan ogsaa nevnes at Nepal-turen er kjoept og betalt. Vi, Lora, Katha, Thomas fra Holland, Lene og meg er foreloepig in. Vi drar 5.juni, tilbake i Delhi 24. juni. Trekking/trasking i The Greater Himalayas kommer til aa bli fantastisk!
Saa hjemkomsten blir tidligst i slutten av juni. Undersoeker ogsaa muligheten for aa gjoere noe frivillig arbeid i en NGO (non-governmental organisation) frem til skolestart i august, eventuelt enda lengre. Hvis muligheten dukker opp for aa arbeide med skogs/vannressursforvaltning eller noe lignende, kunne det vaert en glimrende erfaring i forhold til videre studier/jobb. Da vil jeg ikke noele med aa ta permisjon fra Universitetet I Bergen for hoest-semesteret. Alternativene er delstaten Himachal Pradesh eller i det tibetanske OEST-Kashmir i (schlapp av foreldre, det er TRYGT der! Pakistan og Afghanistan grenser til VEST-Kashmir).
Det faar jaggu meg vaere det for denne gang. Setter pris paa kommentarene som kommer paa bloggen. Det er aapent for alle aa kommentere, saa sleng gjerne inn en stemningsrapport fra heimlandet. Paa foerehaand takk!
Fir milenge!
og saa videre... Er tilbake i Delhi