...Skulle til aa skrive at dette var den foerste hele maaneden uten regn i mitt liv. Meen, var nettopp utenfor internettsjappa for aa ta meg en roeyk, og joess, det styrtregner, lyner og tordner!! Jeg maate bare loepe uti regnet og smile og le, mens inderne saa heller misfornoeyde ut! Ikke det at jeg savner regnet i Bergen, overhodet ikke, men en regnskyll gjoer seg godt i denne stoevete byen!
Av hoeydepunkter siden sist, maa jeg nevne den internasjonale matfestivalen paa campus sist fredag. Konseptet var enkelt, studenter fra de ulike landene lager mat som er typisk fra der de kommer fra, og selger det non-profitt til de som toer aa proeve. Eg hoevlet over baade iranske, japanske, syriske og usbekiske retter (STAPPmett, maa vite) foer eg gav meg. Noen av landene hadde faktisk faatt hjelp fra sine ambassader i tilberedningen og salget. Vi nordmenn hadde ikke gaatt saa grundig til verks, det eneste vi hadde til raadighet var en steikepanne i Laura fra US and A sin leilighet. Saa hva lager vi da? Sveler! (= lapper for de uinnvidde, selv om det ikke er noeyaktig det samme). Uansett kunne vi ikke si at vi solgte "Laps", for paa engelsk er det ensbetydene med Samer, og det ville ikke tatt seg ut og selge!
Oppskriften paa sveler... Vel, det var ikke bestemors roere vi fikk blandet i hop! Jeg regner med at en goood norsk oppskrift innbefatter kefir og natron (riktig, bestemor?!), men det lot seg selvsagt ikke oppdrive. Derfor ble foelgende oppskrift tatt i bruk: hvete, grovkornet sukker(umulig aa roere ut), bakepulver, youghurt naturell og smellfeit boeffelmelk (8-10 prosent fett). Spiselig var de, men ikke droemmeresultat. Uansett, vi solgte rubbel og bit, med blaabaer- eller jordbaersyltetoey som tilbehoer, og det saa ut som folk likte de fikk.
Paa loerdag var vi ute paa en skikkelig skovtur, ogsaa kjent som en real fyllekule. Bar-regning paa 2300 rupies, dvs. 325 kroner, er eekstremt mye her nede. Whiskeyen satt som en kule og minnet fra de siste timer er blurret... foerste skikkelige tur paa byen i Dehli (en hel maaned uten!), og det skal bli lenge til neste...
Sov selvsagt lenge igaar (soendag), reparerte med vann med antidehydreringspulver og kom meg til hektene etter sigende i 19-20 tiden igaar kveld. Satt og drakk Chai (te med melk og masse sukker, veldig populaert blant inderne) med Lene og etterhvert Basty, en finfin tysker og fellow geografistudent resten av kvelden. Siden jeg sov saa lenge, var jeg selvsagt ikke troett i normal tid saa jeg satt og jabbet med Subir hele natten. Subir er den foerste inderen jeg har blitt skikkelig kjent med, en skikkelig oppegaaende fyr som har mye spennende aa fortelle om JNU, Dehli, India og things in general.
Han fortalte meg for eksempel en god del om de politiske stroemningene paa JNU campus. De er som jeg allerede hatt faatt inntrykk av foer jeg snakket med Subir, ekstremt venstreorienterte. De kryr av kommunistiske/marxistiske studentorganisasjoner, men forskjellene mellom de er marginale. Paa en maate er det litt overraskende at det er slik paa nettopp dette universitetet. Opptakskravet for aa komme inn her paa JNU, for indere, er nemlig at man maa komme innenfor det 5 prosent beste sjiktet karaktermessig etter bachelorgraden. Det er glupe indere det, for det er flere 10-talls millioner studenter i India! Men etter hva jeg leser rundt om paa campus, saa virker det som marxistene er litt lite nyanserte. Retorikken er gjerne "kill George Bush, the new global dictator", "fight against american imperialism" etc, uten at jeg har sett den helt store tyngden i argumentene enda.
Mange professorer lar det ogsaa skinne kraftig gjennom at det tilhoerer den roede garde. Foreleseren jeg har i politisk geografi, Mr. Butola, er en av dem. Han har jeg skrevet om foer, og han skriver jeg gjerne om igjen. Svaert spesiell type, svaert glad i sin egen stemme, spinnvill entusiasme og alltid et snev av ironi: "So, Jorgen, do you find my course useful?", hvorpaa jeg svarer, "of course, it's a good class!". Han smiler: "No, me educating you is not nice, I want you to feel as uncomfortable as possible!" I want you to question every thing I say! So now, be uncomfortable! You shall not understand!". Forstaar godt hva han mener stort sett, bortsett fra naar han blir saa ivrig og snakker saa fort at vi tror han har begynt med tungetale. Smeller haanden i bordet, tar nesten froskehopp, vifter med nevene, danser, peker og gestikulerer mer paa to skoletimer enn Yngve Haagensen har gjort i hele sin karriere! ..
Saa levererer han som sagt artige og ikke alltid like velbegrunnede "roede" utsagn. Eksempel:
"Sustainable development is simply a western construct, so that they can keep the world divided. They dont want a unified third world!"...
Samtidig er det for meg fullt ut forstaaelig at disse "hoeyintellektuelle" JNUittene blir saa venstredreide som de er. Ulikhetene er jo helt vanvittig her. Det har mye med kastesystemet aa gjoere, spesielt paa landsbygdene. Men det er ikke hele forklaringen heller. Det er ogsaa klart at forvaltningssystemet er svaert tunggrodd, hvor staten fortsatt driver saakalt "5-aarsplanspolitikk" med store reformer som ikke blir gjennomfoert slik det var tiltenkt. Delstatene har ogsaa en hoey grad av autonomitet, og blant annet derfor er det ogsaa store problemer med aa faa til samordnende planlegging som har et langtidsperspektiv. Det poeses gjerne ut penger, men medisinen er "paracet", ikke noe som fjerner de grunnleggende problemene India staar overfor. En annen faktor er korrupsjonen i statsforvaltningen, som er helt noedvendig for at systemet i det hele tatt skal fungere.
Saa mange innbyggere, og flere hundre millioner av dem er "peasants" (enkel forklaring: boender som driver selvbergingsjordbruk, til forskjell fra "farmers", boender som driver profittbasert jordbruk.). Haaploest jordbrukslovverk som naermest er foeydalt enda, hvor hoeykastene sitter paa alt jordeierskap og peasants som naermest arbeider som slaver. Marxistenens medisin er selvsagt omfattende landreformer, men det er ifoelge Subir en haaploes kamp. Saa lenge kastesystemer er en saa integrert i det indiske samfunn vil det aldri skje saa dyptgripende reformer. Den franske revolusjon hylles, og det vraeles paa revolusjon baade titt og ofte. Jeg forstaar saa absolutt frustrasjonen. Jeg kan vaere enig i at det er behov for svaert fundamentale reformer, men retorikken her paa Campus er saa voldsom at jeg maa akklimatiseres. Og selvsagt, jeg maa laere mer om India... Prosessen paagaar hele tiden...
-----
Ellers saa har noen av planer om fjelltrasking i Nepal i slutten av mai/begynnelsen av juni, uten at konkrete skritt er tatt enda. Det er i hvert fall noe jeg virkelig har lyst til, spesielt siden varmen i lavlandet paa den tiden er 45-48 grader!!! .. Dessuten har jeg aldri vaert naermere himmelen enn Finse, og det er rett og slett pinglete. Saa med litt jogging, fotballspilling, trening rett og slett (!), skal det la seg gjoere... ...Starte i Nepals hovedstad Katmandu paa omtrent 2000 meters hoeyde, og kanskje trekke et par tusen meter til oppover i Himalaya. Vi faar se, det hadde vaert utrolig moro aa faa det til...
-----
Blir kastet ut herfra naa, de stenger, lukker og laaser. Ut i regnet med meg!
Til neste gang,
har jeg laert meg aa telle til 10 paa hindi.
Ek, do, thiin...... :)
Monday, January 29, 2007
Monday, January 22, 2007
Kahjuraho!
Yes, Kahjuraho! En knoettliten by i oedemarken med ca. 10 000 innbyggere i delstaten Madhya Pradesh. 12 timer soerostover med tog og buss fra Dehli. Der har vi vaert i helgen. "Vi" er fellow students fra JNU, Laura fra Indiana in the US and A, Katha fra Oesterrike, Lene og meg.
Nattoget fra Dehli var en kald opplevelse, da vaar andre klasses sovekupee holdt en herlig temperatur paa ca 5-6 trekkfulle grader. Vi var fremme i Jhansi kl 06 fredag morgen, ble saa, i halvsoevne, hijacket av en rickshawgalning som skulle ta oss til busstasjonen for videre transport til Kahjuraho. Han kjoerte oss ikke dit, men til en buss som sto parkert in the middle of nowhere, slik at han kunne faa en "liten provisjon". Avtalt spill med andre ord. Ikke noe farlig med det, dette er en ganske vanlig praksis mange steder i verden. Men jeg blir litt irritert over slike metoder. Bussen kostet uansett ikke mer enn 100 Rupies (ca. 15 kr), men komforten var best for de lavere enn 170cm og med smalere hofter enn enn prepubertal pjokk.
(Vel) fremme i Kahjuraho, paa busstasjonen denne gang, ble vi angrepet av et kobbel av folk som skulle vise oss vei til hoteller, restauranter, templer og gud vet hva. Spesielt en gutt (med selvlysende rosa vest med glitter!) forsoekte helhjertet aa fotfoelge oss til "hans" hotell. Han klarte ikke biffen denne gang, for lonely planet anbefalte nemlig Hotel Lakeside, med nydelig utsikt til enn innsjoe som ja... var nesten uttoerket, og det som var igjen var skittent og drikkevannskilde for ingen andre enn de alltid tilstedevaerende kuene.. haaper jeg...
Hvorfor vi dro hit? Foerst og fremst for aa se paa templene. Byen var hovedsete for et hinduistisk dynasti mellom det 10. og det 12. aarhundre, og i denne perioden ble det bygget over 80 storslagne templer. 22 av dem er fortsatt intakt, og er et ganske populaert reisemaal i India, ogsaa blant indere, selv om det ligger veldig oede til. De ulike templene er dedikert til ulike hinduguder som Vishnu og Brahma. Motivene og utsmykningene i templene er ulike alt ettersom hvilken gud de er tillegnet. De mest graverende eksemplene er likevel de utsmykningene som ikke legger noe mellom: sex mellom hester og mennesker! Disse templene ble bygget for 900-1000 aar siden, saa det maa ha vaert et rimelig liberalt samfunn her.
Loerdag morgen kl 0530 (!) dro vi paa tigersafari i Pennah nasjonalpark. Etter VOLDSOMT mye hoing og skriking fra guiden paa hindi til sjaafoeren av jeepen, klarte vi aa faa noen glimt av 2 tigre inni buskasen. For aa se dem naermere i oeyensyn maatte vi betale blodpris for aa hoppe opp paa elefantryggen, men droppet det. Vi fikk se tigrene i det minste, og de inderne vi fortalte det til seinere saa vi var veeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeery luucky, en kanonfull inder sa seinere paa kvelden at vi til og med hadde vaert tooooo lucky! Uansett, etter safarien spiste vi frokost i toppen av et tre, og det var egentlig ganske saa artig.
Med tre jenter paa tur, blir det mye shopping saa ettermiddagen ble tilbrakt i solsteiken med en luring, som etter at jeg fortalte ham at jeg var student ved JNU, knallet til og skroet paa seg en Bachelorgrad i biologi OG en Mastergrad i Sosiologi. Etterhvert kom det flere luringer til og paa et tidspunkt hadde jeg sikkert 8-10 mann rundt meg. Indiske menn liker meg, tydeligvis. "Nice beard, Sir", "Nice shirt, Sir"....
En artig ting. En mann, tre jenter, det blir et regnestykke som ikke gaar opp for de litt mer konservative indere. En jente gaar aldri ute alene uten foelge med sin mann. Men en mann kan heller ikke ha 3 damer. Det var ikke faa ganger vi ble stirret i senk, ikke minst naar vi ventet paa returtoget i Jhansi, staaende blandt de flere tusen fattige som reiste paa 3. klasse. En mann i Khujuraho mente eg kunne vaere hinduguden Krishna, siden jeg hadde 3 damer. Krishna hadde ifoelge myten over 16 000 damer!
Soendag dro vi i retning Jhansi igjen, og stoppet i noen timer i en liten idyllisk by ved navn Orchha. Spiste litt der, saa paa folkelivet, og klatret til topps, ca. 100 meter over bakken, i et av de mange templene. (Steinar, do you follow;-)
Toget tilbake gikk forsaavidt greit, med unntak av et vindu som spratt opp hver gang jeg akkurat hadde sovnet.......
Hjemme paa hostellet ca. 0630 i dag tidlig. Forelesning kl 11:15 over politisk geografis historie med en fantastisk Flaaklypa-lignende skikkelse av en professor (soelvgraatt skjegg, runde briller og piggsveis!), som snakker fortere enn det er mulig, non-stop i 2 timer. Ikke en eneste pause!
-----------
For oevrig har jeg faatt hoere noe helt forferdelig om JNU-ledelsen den siste uken. Det arbeider en god del mennesker rundt om paa Campus, bygge- og vedlikeholdsarbeid for det meste. Disse er ansatt av "engineering department" i hovedadministrasjonsbygget. Disse arbeiderne, og deres familier, er migranter fra fattige omraader i delstatene Bihar og Orissa soeroest i India. Ifoelge indisk lov er minsteloennen for ufaglaert arbeidskraft 127 Rupies (ca 19kr) per 8-timers arbeidsdag. Arbeiderne paa JNU faar bare 65 (8-9kroner) Rupies, og dette med Universitetsledelsens velsignelse! I hoest sultestreiket arbeiderne, med flere av studentorganisasjonenes stoette, men dette resulterte i at teltene deres ble oedelagt og det lille de hadde av eiendeler ble jevnet med jorden! Naa sultestreiker de igjen. De har laget en liten leir rett utenfor administrasjonsbygget, og der har de holdt fort siden forrige onsdag. Ingenting har skjedd enda...
-----------------
En litt mer artig ting... De norske jentene bor alle paa Yamuna Hostell, som er "strictly for girls".
Hver hostellbestyrer lager sine egne regler, og noen av reglene er mer upraktiske enn andre. For Yamunas vedkommende er en regel slik at den mannlige sikkerhetsvakten som vokter hovedporten til hostellet ikke har tillatelse til aa gaa inn i bygningen han vokter!
Saa, i hoest hadde en jente paa dette hostellet funnet en slange paa rommet sitt naar hun kom hjem. Hun gikk selvsagt til sikkerhetsvakten for aa faa hjelp, men det gikk jo ikke. Han maate soeke om lov foerst. En soeknad til hostellbestyreren og assistanse fra sentraladministrasjonen ved JNU maate til foer han kunne gaa inn og fikse slangen! Da var det gaatt en halv dag!
----------------
Og en gladnyhet til slutt. Vi faar prominent besoek av Line og Snorre i slutten av februar, naermere bestemt den 24. kl 0455! ;-) .. De skal bli her i 2 uker, og da tar i hvert fall Lene og jeg fri fra skolen en ukes tid. Foreloepig program er aa besoeke Taj Mahal i Agra, kanskje en tur til Varanasi, en hellig by for alle verdensreligonene. Kamelsafari i den toerre og fine oerkenstaten Rahjastan kan ogsaa bli aktuelt. Ingenting er fastsatt, men en uke paa tur blir det iallafullafall. Satser ogsaa paa aa bli saapass kjent med Dehli at vi kan guide de litt rundt. Forhaapentligvis vil vi vaere kapable til aa snike de inn paa rommene vaare paa hostellet, slik at de faar en teft av Campuslivet ogsaa! Vi gleder oss!
Det faar vaere det fra mannebedaareren for denne gang. Hjem og lade batteriene. Det kan jeg nemlig naa, siden jeg endelig har faatt stikkontakt paa rommet. Etter aa ha bestilt elektriker 4 ganger!
Bilder lar vente paa seg. Haaper aa faa kjoept et kamera om ikke lenge. Da skal bloggen bli svaert saa visuell!
Talast ved!
Nattoget fra Dehli var en kald opplevelse, da vaar andre klasses sovekupee holdt en herlig temperatur paa ca 5-6 trekkfulle grader. Vi var fremme i Jhansi kl 06 fredag morgen, ble saa, i halvsoevne, hijacket av en rickshawgalning som skulle ta oss til busstasjonen for videre transport til Kahjuraho. Han kjoerte oss ikke dit, men til en buss som sto parkert in the middle of nowhere, slik at han kunne faa en "liten provisjon". Avtalt spill med andre ord. Ikke noe farlig med det, dette er en ganske vanlig praksis mange steder i verden. Men jeg blir litt irritert over slike metoder. Bussen kostet uansett ikke mer enn 100 Rupies (ca. 15 kr), men komforten var best for de lavere enn 170cm og med smalere hofter enn enn prepubertal pjokk.
(Vel) fremme i Kahjuraho, paa busstasjonen denne gang, ble vi angrepet av et kobbel av folk som skulle vise oss vei til hoteller, restauranter, templer og gud vet hva. Spesielt en gutt (med selvlysende rosa vest med glitter!) forsoekte helhjertet aa fotfoelge oss til "hans" hotell. Han klarte ikke biffen denne gang, for lonely planet anbefalte nemlig Hotel Lakeside, med nydelig utsikt til enn innsjoe som ja... var nesten uttoerket, og det som var igjen var skittent og drikkevannskilde for ingen andre enn de alltid tilstedevaerende kuene.. haaper jeg...
Hvorfor vi dro hit? Foerst og fremst for aa se paa templene. Byen var hovedsete for et hinduistisk dynasti mellom det 10. og det 12. aarhundre, og i denne perioden ble det bygget over 80 storslagne templer. 22 av dem er fortsatt intakt, og er et ganske populaert reisemaal i India, ogsaa blant indere, selv om det ligger veldig oede til. De ulike templene er dedikert til ulike hinduguder som Vishnu og Brahma. Motivene og utsmykningene i templene er ulike alt ettersom hvilken gud de er tillegnet. De mest graverende eksemplene er likevel de utsmykningene som ikke legger noe mellom: sex mellom hester og mennesker! Disse templene ble bygget for 900-1000 aar siden, saa det maa ha vaert et rimelig liberalt samfunn her.
Loerdag morgen kl 0530 (!) dro vi paa tigersafari i Pennah nasjonalpark. Etter VOLDSOMT mye hoing og skriking fra guiden paa hindi til sjaafoeren av jeepen, klarte vi aa faa noen glimt av 2 tigre inni buskasen. For aa se dem naermere i oeyensyn maatte vi betale blodpris for aa hoppe opp paa elefantryggen, men droppet det. Vi fikk se tigrene i det minste, og de inderne vi fortalte det til seinere saa vi var veeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeery luucky, en kanonfull inder sa seinere paa kvelden at vi til og med hadde vaert tooooo lucky! Uansett, etter safarien spiste vi frokost i toppen av et tre, og det var egentlig ganske saa artig.
Med tre jenter paa tur, blir det mye shopping saa ettermiddagen ble tilbrakt i solsteiken med en luring, som etter at jeg fortalte ham at jeg var student ved JNU, knallet til og skroet paa seg en Bachelorgrad i biologi OG en Mastergrad i Sosiologi. Etterhvert kom det flere luringer til og paa et tidspunkt hadde jeg sikkert 8-10 mann rundt meg. Indiske menn liker meg, tydeligvis. "Nice beard, Sir", "Nice shirt, Sir"....
En artig ting. En mann, tre jenter, det blir et regnestykke som ikke gaar opp for de litt mer konservative indere. En jente gaar aldri ute alene uten foelge med sin mann. Men en mann kan heller ikke ha 3 damer. Det var ikke faa ganger vi ble stirret i senk, ikke minst naar vi ventet paa returtoget i Jhansi, staaende blandt de flere tusen fattige som reiste paa 3. klasse. En mann i Khujuraho mente eg kunne vaere hinduguden Krishna, siden jeg hadde 3 damer. Krishna hadde ifoelge myten over 16 000 damer!
Soendag dro vi i retning Jhansi igjen, og stoppet i noen timer i en liten idyllisk by ved navn Orchha. Spiste litt der, saa paa folkelivet, og klatret til topps, ca. 100 meter over bakken, i et av de mange templene. (Steinar, do you follow;-)
Toget tilbake gikk forsaavidt greit, med unntak av et vindu som spratt opp hver gang jeg akkurat hadde sovnet.......
Hjemme paa hostellet ca. 0630 i dag tidlig. Forelesning kl 11:15 over politisk geografis historie med en fantastisk Flaaklypa-lignende skikkelse av en professor (soelvgraatt skjegg, runde briller og piggsveis!), som snakker fortere enn det er mulig, non-stop i 2 timer. Ikke en eneste pause!
-----------
For oevrig har jeg faatt hoere noe helt forferdelig om JNU-ledelsen den siste uken. Det arbeider en god del mennesker rundt om paa Campus, bygge- og vedlikeholdsarbeid for det meste. Disse er ansatt av "engineering department" i hovedadministrasjonsbygget. Disse arbeiderne, og deres familier, er migranter fra fattige omraader i delstatene Bihar og Orissa soeroest i India. Ifoelge indisk lov er minsteloennen for ufaglaert arbeidskraft 127 Rupies (ca 19kr) per 8-timers arbeidsdag. Arbeiderne paa JNU faar bare 65 (8-9kroner) Rupies, og dette med Universitetsledelsens velsignelse! I hoest sultestreiket arbeiderne, med flere av studentorganisasjonenes stoette, men dette resulterte i at teltene deres ble oedelagt og det lille de hadde av eiendeler ble jevnet med jorden! Naa sultestreiker de igjen. De har laget en liten leir rett utenfor administrasjonsbygget, og der har de holdt fort siden forrige onsdag. Ingenting har skjedd enda...
-----------------
En litt mer artig ting... De norske jentene bor alle paa Yamuna Hostell, som er "strictly for girls".
Hver hostellbestyrer lager sine egne regler, og noen av reglene er mer upraktiske enn andre. For Yamunas vedkommende er en regel slik at den mannlige sikkerhetsvakten som vokter hovedporten til hostellet ikke har tillatelse til aa gaa inn i bygningen han vokter!
Saa, i hoest hadde en jente paa dette hostellet funnet en slange paa rommet sitt naar hun kom hjem. Hun gikk selvsagt til sikkerhetsvakten for aa faa hjelp, men det gikk jo ikke. Han maate soeke om lov foerst. En soeknad til hostellbestyreren og assistanse fra sentraladministrasjonen ved JNU maate til foer han kunne gaa inn og fikse slangen! Da var det gaatt en halv dag!
----------------
Og en gladnyhet til slutt. Vi faar prominent besoek av Line og Snorre i slutten av februar, naermere bestemt den 24. kl 0455! ;-) .. De skal bli her i 2 uker, og da tar i hvert fall Lene og jeg fri fra skolen en ukes tid. Foreloepig program er aa besoeke Taj Mahal i Agra, kanskje en tur til Varanasi, en hellig by for alle verdensreligonene. Kamelsafari i den toerre og fine oerkenstaten Rahjastan kan ogsaa bli aktuelt. Ingenting er fastsatt, men en uke paa tur blir det iallafullafall. Satser ogsaa paa aa bli saapass kjent med Dehli at vi kan guide de litt rundt. Forhaapentligvis vil vi vaere kapable til aa snike de inn paa rommene vaare paa hostellet, slik at de faar en teft av Campuslivet ogsaa! Vi gleder oss!
Det faar vaere det fra mannebedaareren for denne gang. Hjem og lade batteriene. Det kan jeg nemlig naa, siden jeg endelig har faatt stikkontakt paa rommet. Etter aa ha bestilt elektriker 4 ganger!
Bilder lar vente paa seg. Haaper aa faa kjoept et kamera om ikke lenge. Da skal bloggen bli svaert saa visuell!
Talast ved!
Friday, January 12, 2007
2 weeks on tour, and yes...
...still in a good shape! ... Sitter paa en svaert klam internettbule akkurat naa, saa dersom noe er rart skrevet er det pga dehydrering og hallusinasjoner. Dette er det eneste stedet som har en relativt toeff noetteskjor... nei, en relativt stabil og hurtig nettforbindelse. Derfor blir vi noedt aa henge litt med fiffen. Fordi Priya "Market" er for de rike. Stedet ligger ca. 15 minutters gaatur fra JNU. Paa veien finner vi et stort slumkvarter, for som sagt tidligere, kontrastene er store her.
Her, et par steinkast fra slummen kunne vi ha spist paa McDonalds, Pizza hut og Fridays. Vi kan handle klaer paa Levis' Store og Benetton m.f. Vi kan drikke vanlig svart kaffe paa Barista, osv osv. Det er til og med mulig aa oppdrive alkohol her!! I det hele tatt ser stedet, i utgangspunktet, ganske "vestlig" ut.....
..... Med unntak av kuene i gaten. Med unntak av de skabb-befengte hundene og kattene. Med unntak av skopusserne. Med unntak av de fattige kasteloese barna og moedrene (med unge paa skulderen) som tigger. Med unntak av vaktene som vokter doerne i hver eneste butikk, gjerne med vaapen eller batong paa ryggen. Med unntak av Dehli Security Police som vokter inngangen til "markedet" ved hjelp av metaldetektorer etc...
Saa ja, vi har blandede foelelser med aa komme ned her.
---
Mat er et kapittel for seg selv. Inderne deler hovedsaklig maten i to kategorier - Veg og non-veg, hvor non-veg betyr kylling, kylling, kylling, og kanskje litt geit. Kuen er jo hellig, og inderne er ikke saa glade i svin heller. Vi har spist en del retter med kylling, men non-veg er faktisk overraskende bra, mye fordi inderne er trollmenn med krydder. En helt typisk rett, som vi har spist mye av, er mixa groennsaker, dahl (saus med linser, boenner og/eller poteter) og ris og/eller en eller annen type broed (naan er en type, men det er mange andre rare varianter ogsaa). Vi har kanskje spist litt mye av akkurat dette, for menyene er rett og slett uforstaaelige, i alle fall enn saa lenge. Aa bestille mat er egentlig en proevelse, fordi vi som oftest maa kombinere de forskjellige matvarene til et helt maaltid. Det begynner aa bli paa tide aa laere seg noen flere muligheter tror jeg. Ris er potensielt drepende kjedelig i lengden!
Saa ja. Maten er god. Drikken er vann. Og foreloepig ikke kilde til sykdom for noen av oss. Vaar svaert veltalende indiske venn Irfan sa det saa flott: "The deliquatesse of the digestive system is subject to great differences among individuals ". Altsaa, den maten/drikken en persons kropp aksepterer som god fisk, vil en annen person gjerne kvitte seg med i flytende form gjennom kroppens utslagsvasker! Saa det er vanskelig aa vaere konsekvent hele tiden, men vi har forelopig vaert flink aa unngaa raa groennsaker og urenset/ufiltrert vann. Naa er det jo forholdsvis kaldt her enda, ganske saa perfekt egentlig. Men jeg vil tro at forholdet mellom temperatur og fare for smitte er proporsjonalt, jo varmere det blir dess stoerre er faren for smitte. Bakterier elsker jo tropisk klima, og innen slutten av Mars snakker vi visst naermere 40 grader!
Paully, visepresidenten i Foreign Student Association (FSA), slo av en prat med oss om bl.a. vaeret her en dag. Han er fra Nigeria, tror jeg. Han burde vaert skodd for rimelig hoey temperatur, men han sa noe saant som at "by May, you know, it's not cooooool anymore, yoou knooow, its just sooooooooooooooooo hooooooot, yooouu goooonnaa haaave iiiilluuusiiioons and your braaiin woon't wooork anyymoore, yoouu knoow. That's nooot coooool!"... Han er en finfin fyr. Blir gjerne litt mye "coooool" og "you knooow", men han er cool og veldig hyggelig! Treffer han igjen i morgen, da vi skal paa fest i regi av FSA for alle de cirka 400 utenlandsstudene her. Gleder meg til det!
RADIKALISME! Det er saa vidt jeg har forstaatt, svaert mange venstreradikale studenter her. Det artige er at det er Master og doktorgradsstudenter som er de mest aktive, og det er ikke saa vanlig hjemme i Norge. Gleder meg til aa laere mer om de politiske stroemningene her, fordi inderne er tilsynelatende veldig samfunnsengasjerte og spekteret av meninger om alt og ingenting er enormt. Vil helt sikkert skrive mer om dette seinere, naar de radikale synspunktene paa ting og tang kommer meg for oeret.
Viskas! Doktorgradsstudent i geografi paa JNU, har lagt sin elsk paa meg! I India er det vanlig for menn aa ta paa hverandre, holde rundt hverandre, stryke hverandre paa armer, hode og bein. Dette er visstnok et tegn paa vennskap, og ikke noe som helst tegn paa homofili, bare saa det er gjort klinkende klart. I det oeyeblikk Viskas fikk vite at jeg er medlem av et sosialistisk parti i Norge, ble han helt varm i troeyen, hjernen eskalerte litt, og tafsingen tok til! Kan ikke si annet enn at jeg finner det ytterst ubehagelig (!), men aa avvise han er visstnok uhoeflig. Det kryr av menn som gaar i armkroken paa hverandre, holder hverandre i hendene o.l., men jeg vil virkelig ikke vaere en del av det. Maa laere meg aa si nei paa en eller annen maate. Blir i hvertfall ikke overlykkelig naar Viskas kommer traskende ;) ..
Viskas inviterte oss forresten uhoeytidlig paa kamelsafari i byen hvor han kommer fra, i delstaten Rahjastan, som er en oerkenstat vest for Dehli. Det hadde definivt vaert spennende, og dersom tafsingen avtar, kan det vaere vi takker ja til invitasjonen!
---
Undervisningen begynner neste uke. Vi har hele denne uken, gatt fra institutt til institutt paa de forskjellige fakultetene for aa finne en fag/professor kombinasjon som passer. Foreloepig har lene og meg valgt to fag fra geografisk institutt. Det foerste heter "Political geography, with special reference to India", det andre er et demografi(befolkningslaere)fag som heter "Population and Environment", samt et sosiologifag med professor Surinder Singh Johdka kalt "Rural India: The agrarian Change". For de av dere utviklingsstudiestudenter som leser dette er Mr. Johdka den samme sikhen som holdt en gjesteforelesning for oss hoesten 2004 i GLOB101 - global utvikling, med forelesningen "Contemporary India in a globalizing world". Han er ogsaa en god venn av Tor Halfdan Aase. En ganske artig fyr, veldig grei, med turban og helskjegg. Ansiktet er inni der et sted ;) ..
Det siste faget vi skal ta er ikke bestemt enda. Muligens blir det et innfoeringskurs i Hindi, kanskje blir det et kurs paa centre of political science, eller paa school of international studies. Alt frister, det er soooo much coool stuff to take, you knooow! Meen tror ikke det er dumt aa kunne litt hindi, spesielt hvis jeg skal gjoere feltarbeid her nede i forbindelse med mastergraden en gang i fremtiden.
Naa orker jeg ikke varmen her lenger. Maa ut i frisk luft. Down to Munirka market for aa kjoepe et flygende teppe. Tuk-tuk sjaafoeren skal ikke faa lure meg denne gang. 10 Rupiees, LAST BID! ;)
Sjukria, so long!
Her, et par steinkast fra slummen kunne vi ha spist paa McDonalds, Pizza hut og Fridays. Vi kan handle klaer paa Levis' Store og Benetton m.f. Vi kan drikke vanlig svart kaffe paa Barista, osv osv. Det er til og med mulig aa oppdrive alkohol her!! I det hele tatt ser stedet, i utgangspunktet, ganske "vestlig" ut.....
..... Med unntak av kuene i gaten. Med unntak av de skabb-befengte hundene og kattene. Med unntak av skopusserne. Med unntak av de fattige kasteloese barna og moedrene (med unge paa skulderen) som tigger. Med unntak av vaktene som vokter doerne i hver eneste butikk, gjerne med vaapen eller batong paa ryggen. Med unntak av Dehli Security Police som vokter inngangen til "markedet" ved hjelp av metaldetektorer etc...
Saa ja, vi har blandede foelelser med aa komme ned her.
---
Mat er et kapittel for seg selv. Inderne deler hovedsaklig maten i to kategorier - Veg og non-veg, hvor non-veg betyr kylling, kylling, kylling, og kanskje litt geit. Kuen er jo hellig, og inderne er ikke saa glade i svin heller. Vi har spist en del retter med kylling, men non-veg er faktisk overraskende bra, mye fordi inderne er trollmenn med krydder. En helt typisk rett, som vi har spist mye av, er mixa groennsaker, dahl (saus med linser, boenner og/eller poteter) og ris og/eller en eller annen type broed (naan er en type, men det er mange andre rare varianter ogsaa). Vi har kanskje spist litt mye av akkurat dette, for menyene er rett og slett uforstaaelige, i alle fall enn saa lenge. Aa bestille mat er egentlig en proevelse, fordi vi som oftest maa kombinere de forskjellige matvarene til et helt maaltid. Det begynner aa bli paa tide aa laere seg noen flere muligheter tror jeg. Ris er potensielt drepende kjedelig i lengden!
Saa ja. Maten er god. Drikken er vann. Og foreloepig ikke kilde til sykdom for noen av oss. Vaar svaert veltalende indiske venn Irfan sa det saa flott: "The deliquatesse of the digestive system is subject to great differences among individuals ". Altsaa, den maten/drikken en persons kropp aksepterer som god fisk, vil en annen person gjerne kvitte seg med i flytende form gjennom kroppens utslagsvasker! Saa det er vanskelig aa vaere konsekvent hele tiden, men vi har forelopig vaert flink aa unngaa raa groennsaker og urenset/ufiltrert vann. Naa er det jo forholdsvis kaldt her enda, ganske saa perfekt egentlig. Men jeg vil tro at forholdet mellom temperatur og fare for smitte er proporsjonalt, jo varmere det blir dess stoerre er faren for smitte. Bakterier elsker jo tropisk klima, og innen slutten av Mars snakker vi visst naermere 40 grader!
Paully, visepresidenten i Foreign Student Association (FSA), slo av en prat med oss om bl.a. vaeret her en dag. Han er fra Nigeria, tror jeg. Han burde vaert skodd for rimelig hoey temperatur, men han sa noe saant som at "by May, you know, it's not cooooool anymore, yoou knooow, its just sooooooooooooooooo hooooooot, yooouu goooonnaa haaave iiiilluuusiiioons and your braaiin woon't wooork anyymoore, yoouu knoow. That's nooot coooool!"... Han er en finfin fyr. Blir gjerne litt mye "coooool" og "you knooow", men han er cool og veldig hyggelig! Treffer han igjen i morgen, da vi skal paa fest i regi av FSA for alle de cirka 400 utenlandsstudene her. Gleder meg til det!
RADIKALISME! Det er saa vidt jeg har forstaatt, svaert mange venstreradikale studenter her. Det artige er at det er Master og doktorgradsstudenter som er de mest aktive, og det er ikke saa vanlig hjemme i Norge. Gleder meg til aa laere mer om de politiske stroemningene her, fordi inderne er tilsynelatende veldig samfunnsengasjerte og spekteret av meninger om alt og ingenting er enormt. Vil helt sikkert skrive mer om dette seinere, naar de radikale synspunktene paa ting og tang kommer meg for oeret.
Viskas! Doktorgradsstudent i geografi paa JNU, har lagt sin elsk paa meg! I India er det vanlig for menn aa ta paa hverandre, holde rundt hverandre, stryke hverandre paa armer, hode og bein. Dette er visstnok et tegn paa vennskap, og ikke noe som helst tegn paa homofili, bare saa det er gjort klinkende klart. I det oeyeblikk Viskas fikk vite at jeg er medlem av et sosialistisk parti i Norge, ble han helt varm i troeyen, hjernen eskalerte litt, og tafsingen tok til! Kan ikke si annet enn at jeg finner det ytterst ubehagelig (!), men aa avvise han er visstnok uhoeflig. Det kryr av menn som gaar i armkroken paa hverandre, holder hverandre i hendene o.l., men jeg vil virkelig ikke vaere en del av det. Maa laere meg aa si nei paa en eller annen maate. Blir i hvertfall ikke overlykkelig naar Viskas kommer traskende ;) ..
Viskas inviterte oss forresten uhoeytidlig paa kamelsafari i byen hvor han kommer fra, i delstaten Rahjastan, som er en oerkenstat vest for Dehli. Det hadde definivt vaert spennende, og dersom tafsingen avtar, kan det vaere vi takker ja til invitasjonen!
---
Undervisningen begynner neste uke. Vi har hele denne uken, gatt fra institutt til institutt paa de forskjellige fakultetene for aa finne en fag/professor kombinasjon som passer. Foreloepig har lene og meg valgt to fag fra geografisk institutt. Det foerste heter "Political geography, with special reference to India", det andre er et demografi(befolkningslaere)fag som heter "Population and Environment", samt et sosiologifag med professor Surinder Singh Johdka kalt "Rural India: The agrarian Change". For de av dere utviklingsstudiestudenter som leser dette er Mr. Johdka den samme sikhen som holdt en gjesteforelesning for oss hoesten 2004 i GLOB101 - global utvikling, med forelesningen "Contemporary India in a globalizing world". Han er ogsaa en god venn av Tor Halfdan Aase. En ganske artig fyr, veldig grei, med turban og helskjegg. Ansiktet er inni der et sted ;) ..
Det siste faget vi skal ta er ikke bestemt enda. Muligens blir det et innfoeringskurs i Hindi, kanskje blir det et kurs paa centre of political science, eller paa school of international studies. Alt frister, det er soooo much coool stuff to take, you knooow! Meen tror ikke det er dumt aa kunne litt hindi, spesielt hvis jeg skal gjoere feltarbeid her nede i forbindelse med mastergraden en gang i fremtiden.
Naa orker jeg ikke varmen her lenger. Maa ut i frisk luft. Down to Munirka market for aa kjoepe et flygende teppe. Tuk-tuk sjaafoeren skal ikke faa lure meg denne gang. 10 Rupiees, LAST BID! ;)
Sjukria, so long!
Friday, January 5, 2007
Brahmaputra!
Morn igjen. Loerdag formiddag, og alt er pakket og klart. Vi er naa offisielt tatt opp som studenter ved JNU! :) Det har vaert en omstendelig prosess med masse jag og styr, men med litt av hjelp av noen indiske master/p.hd.-studenter gikk det greit. Det har egentlig vaert mest morsomt fordi vi etterhvert har sett at det vi ser som kaos og rot, er egentlig systematisk perfeksjon for disse byraakratadn.
Og vi guttene (Magnus og meg) har faatt oss rom paa Brahmaputra hostel! Rommene er for aa vaere aerlig av samme standard som en gjennomsnittlig fengselscelle. Kalde murvegger med flasset maling, en seng, en stol, et skap og en vifte i taket. Det kan nesten ikke beskrives, skal faa lagt ut et bilde etterhvert. Uansett, det kommer til aa funke greit med rommene. Kommer ikke til aa vaere der saa mye uansett. Men kantinen paa hostellet er noe for seg. Den ligger i en garasje (!) og ser helt minimalt kjempemessig ut. Men inderne vi snakket med i gaar sier den er flott, og at maten er ((helt)) trygg. Aapningstiden er fra 08 om morgenen til kl 02 om natten :)
Saa der skal vi flytte inn idag. Jentene skal bo paa Yamuna hostell, men faar ikke lov aa flytte inn der foer paa mandag fordi hun som styrer hostellet er en tverr, sutrete merr som ikke ville gjoere jobben sin i gaar. Saa da maa jentene snike seg inn paa Magnus' og mitt rom. Men det skal nok gaa bra!
Foer vi flytter maa vi handle stasj, dvs madrasser og senge-ting, og sim-kort! Det kan fort ta litt tid, saa dette blir det jeg har tid til enn saa lenge.. Nye innlegg kommer saa fort jeg faar adgangskort til biblioteket paa campus, og det faar jeg i loepet av uken!
Enn saa lenge,
Auf wiedersehen!
Og vi guttene (Magnus og meg) har faatt oss rom paa Brahmaputra hostel! Rommene er for aa vaere aerlig av samme standard som en gjennomsnittlig fengselscelle. Kalde murvegger med flasset maling, en seng, en stol, et skap og en vifte i taket. Det kan nesten ikke beskrives, skal faa lagt ut et bilde etterhvert. Uansett, det kommer til aa funke greit med rommene. Kommer ikke til aa vaere der saa mye uansett. Men kantinen paa hostellet er noe for seg. Den ligger i en garasje (!) og ser helt minimalt kjempemessig ut. Men inderne vi snakket med i gaar sier den er flott, og at maten er ((helt)) trygg. Aapningstiden er fra 08 om morgenen til kl 02 om natten :)
Saa der skal vi flytte inn idag. Jentene skal bo paa Yamuna hostell, men faar ikke lov aa flytte inn der foer paa mandag fordi hun som styrer hostellet er en tverr, sutrete merr som ikke ville gjoere jobben sin i gaar. Saa da maa jentene snike seg inn paa Magnus' og mitt rom. Men det skal nok gaa bra!
Foer vi flytter maa vi handle stasj, dvs madrasser og senge-ting, og sim-kort! Det kan fort ta litt tid, saa dette blir det jeg har tid til enn saa lenge.. Nye innlegg kommer saa fort jeg faar adgangskort til biblioteket paa campus, og det faar jeg i loepet av uken!
Enn saa lenge,
Auf wiedersehen!
Wednesday, January 3, 2007
Namaste!
Det er onsdag kveld, og vi har erfart noe av det komplekse og kontrastfylte en metropolby paa Dehlis stoerrelse kan tilby siden sist gang. Paa mandag forlot vi NCI som turister, tok en rickshaw (ogsaa kjent som Tuk-tuk, se bilde til hoeyre) til India Gate.
Disse rickshawene er glimrende fremkomstmidler naar vi skal paa korte turer. De presser seg lett frem i den tette trafikken med halsbrekkende metoder, noe som har foert til lette angstanfall enkelte ganger. Men de er dyktige sjaafoerer disse inderne, ogsaa til aa forhandle pris. Vi sier hvor vi skal, de sier en pris, vi sier det halve, og saa ender vi opp en plass i mellom :)Nede til hoeyre kan du se India Gate, et krigsminnesmerke for 90000 falne indiske soldater som hadde tjenestegjort for britene under den foerste verdenskrig. Bildet er ganske blurrete, det er paa grunn av den tette taaken, som ikke skyldes klimaet men forurensingen. Vi har lest i avisene her at det har vaert eksepsjonelt ille i nyttaarshelgen, men i dag har taaken lettet. Straalende sol, ca 20 grader og lett vind,
is
nice!Fra India Gate gikk vi videre til Presidential Palace, som i og for seg var storslagent og kjempemessig flott, men taaken gjorde sitt for aa hindre at vi saa noe. Vi tok saa en rickshaw videre til nasjonalmuseet, hvor vi fikk vite av en sikkerhetsvakt (med hagle!) at 1. nyttaarsdag er en islamsk helligdag og at alt er stengt den dagen. Ganske pussig egentlig. Alle hinduistiske, islamske og kristne helligdager er fridager. Blir mange fridager det. Om ikke annet saa er inderne i alle fall tolerante i forhold til ulike livssyn!
Sikkerhetsvakten anbefalte oss aa dra videre til Lohdi Garden, og det gjorde vi. Vakten proevde ogsaa, hoeyt paa straa som han var, og forhandle prisen paa rickshawturen paa vaare vegne, men det var en grov underpris, saa vi maatte til slutt betale det tredobbelte! Noen som har noen gode prutetips? ;) De tre bildene nedenfor er fra Lohdi Garden. Pretty nice! Det foerste viser et tempel fra det 15. og 16. aarhundre, som kombinerer islamsk og hinduistisk arkitektur, hva naa enn det betyr i praksis... Ina? :) Det neste bildet viser meg inni det tempelet, og det siste viser et lite snitt av den store parken.
Etterpaa dro vi til Connaught Place, som med foerste, andre og tredje oeyekast virker som en typisk turistfelle: En park i midten, med omkringliggende sirkulaere gater med masse dyre restauranter og restauranter. Et komplett kaos egentlig. Og selv om vi ikke var der saa lenge, ble vi forsoekt lurt flere ganger paa ulike maater. En fyr proevde aa smiske seg inn paa meg med aa skryte av min nydelige velurskjorte, for saa aa paastaa at moren var fra Oestfold! En annen skroet av skjegget mitt (!), for saa aa dra oss med til en forbannet dyr og eksklusiv silkesjappe! Lene har dessuten flere ganger faatt bemerket sitt lyse haar. Slike henvendelser er forsaavidt greit aa takle fordi vi vet de har en baktanke og dermed er lettere aa avvise.
Det som er langt verre aa takle er gatebarna. De kommer ikke noedvendigvis med flatterende komplimenter, men spoer gjerne direkte om penger. Dette har hittill skjedd oftest mens vi kjoerer rickshaw eller vanlig taxi. Mens vi venter paa groent lys, kommer de loepende fra fortauene og bort til bilen (ofte paa 5-6 felts motorveier), spiller paa en tromme og skriker "sir, sir, please give money, sir" eller noe lignende. Det er helt forferdelig, rett og slett, og avvise dem, for under slike jevlige leveforhold som de barna har foeler jeg at jeg burde gi noe. Grunnen til at vi ikke gir er fordi pengene som oftest gaar til bakmenn, uten at barna drar nytte av dem. Snakk om aa vaere i en haaploes situasjon. Bakmennene driver organisert tigging med barnas liv og helse som innsats...
Dette er bare litt av det fattigdommen byr paa. Enda har vi ikke vaert i de enorme slumkvarterene i Old Dehli hvor de stoerste samlingene av fattige kasteloese befinner seg. Av en befolkning paa rundt regna 15 millioner, er det estimert at 7-8 millioner av disse er
svaert fattige. Det gaar simpelten ikke an aa neglisjere fattigdommen her, den er her overalt, selv i de fineste stroekene av byen. Men jeg vil se det verste av det verste i Old Dehli ogsaa, om ikke annet bare for aa faa stimulert en daarlig samvittighet over aa faa lov til aa komme hit paa den norske stats penger for aa studere sammen med andre relativt velstaaende mennesker. Jeg vil se elendigheten de gaar gjennom hver bidige dag. For de kasteloese har ingen helligdager, de tigger og leiter etter mat paa soeppeldyngen hver bidige dag aaret rundt...
.....
I dag har vi hatt vaar foerste skoledag! Jawaharlal Nehru University, JNU, er et enormt omraade som huser et tosifret antall institutter, et tosifret antall hosteller for oss studenter, ulike sentre, restauranter, teater, kino, administrasjonsbygninger (tuuungt byraakrati!), og stoore park- og groentomraader. Vi kom inn der i dag morges, tuslet rundt i en time uten aa helt vite hvor vi skulle henvende oss for aa starte den omfattende registreringsprosessen, men fikk hjelp litt her og der til aa finne frem. Det foerste vi skulle gjoere var aa betale skolepengene. Etter mye om og men fant vi rett mann, og han sto hardnakket paa at vi skulle betale 400 euro mer enn vi har faatt streng beskjed fra UIB om aa betale. Dermed klarte vi aa sette i gang et haraball uten like, med loeping i trapper og telefoner og krangling, byraakrater imellom. Til slutt kroep han til korset, slik at det ble slik som vi hadde faatt beskjed om paa forhaand. Men det var ingen krangling, bare litt opphetede diskusjoner. Vi kommer visst ingen vei med aa kjefte eller krangle, bare vaere bestemte og smile. Kjefter vi, tror jeg vi saarer deres integritet og yrkesstolthet, og det er noe man bare ikke gjoer i India. Har vi blitt fortalt :)
Betaling av skolepenger er foerste steg. Videre er det mange ting vi maa gjoere som krever tungen beint i kjeften. Vi maa blant annet ha de rette stemplene paa de rette papirene i den rette rettefoelgen. Hoeres kanskje enkelt ut, men ifoelge en student fra UIB som var her ifjor er det i praksis umulig uten aa faa hjelp av en som snakker Hindi. Foerste oppgave imorgen tidlig er derfor en telefon til Foreign Student Association.
Til tross for byraakratiske problemer, fikk vi et veldig godt inntrykk av JNU campus-omraadet og studentene der. Folk virker veldig hyggelige og imoetekommende. Saa faar vi haape professorene vi skal ha ogsaa er av samme ullen: Vi maa moete opp paa hver professors kontor, og hoeflig be om tillatelse til aa faa den aerefulle tillatelsen det er aa foelge hans forelesninger! Det kan bli ganske saa spesielt :)
Ting ligger liksom ikke som perler paa en snor for oss her nede:
Vi vil bo her paa Nordic Centre til fredag, da vi forhaapentligvis flytter inn paa Campus. Det gjoer vi hvis alt gaar etter planen. Dette faar vare nok skriving for ikveld, kan bli en laang dag imorgen er jeg redd. Byraakratiet kjenner ingen grenser her, New Public Management har ikke naadd India enda.. :)
Jeg vet ikke enda hvordan dataforholdene er paa Campus, saa det er mulig dette blir den siste posten paa siden her paa en stund, kanskje en uke til neste gang. Sjekk innom from time to time saa ser du det :)
Til slutt her legger jeg ved noen bilder. Ingen bilder fra JNU enda, men det vil komme seinere. I rekkefoelge nedover, meg utenfor Nordic Centre, enda en rickshaw utenfor Presidential Palace, og til slutt Lene og meg i en rickshaw.
Danyabad, for denne gang ;)
Subscribe to:
Posts (Atom)