Hin dagen fikk vi svaret: ISEC (International Society for Ecology and Culture) har akseptert søknadene våre!! Lene og meg skal til fjellørkendistriktet Ladakh i delstaten Jammu & Kashmir, et av de mest avsidesliggende områder på denne jord! I en hel måned, på ca. 4000 meters høyde, skal vi bo hos en buddhistisk tibetansk familie, som ikke akkurat er fjellstøe i engelsk. Der skal vi, så godt det lar seg gjøre, leve slik det seg hoer og boer for en Ladakher. Vi skal stå opp grytidlig hver morgen, smelle ned på den første av for dagen mange "salt butter tea", for så å gå over til de daglige gjøremål; Skubbe Yak-oksen i åkeren, høste inn det som måtte kommer opp av åkeren, gå i bekken etter vann, og kanskje, mens vi allerede er ved denne bekken, vaske litt klær ved å denge dem på en stein, geiteullklipping, spinning av ull, lage subsistensjordbruksmat osv osv. Meningen er at skal få oppleve hvordan det er et å leve et liv hvor alt avhenger av hva en gjør selv. Døtte meg…
Men det er mer enn som så ved prosjektet. Mens området tidligere var totalt isolert, har bedre infrastruktur ført til at innbyggerne, som tidligere knapt nok hadde sett en Rupi, har blitt gradvis mer avhengig av integrering i markedsøkonomien. Dette har hatt både heldige og uheldige konsekvenser. Vi skal prøve å observere og lære av de endringene globalisering kan medføre på slike marginale områder som Ladakh. ISEC følger oss opp underveis. De arrangerer 2 workshops før familieoppholdet, 1 halvveis, og 2 etter.
Tror det hele blir litt av en utfordring! (Til hoeyre er linken til ISECs hjemmeside, les mer der om det skulle vaere interessant). ------------------------------------------------------->>>
Vi, Lene og meg, er for øyeblikket på farten i delstaten Himachal Pradesh. Dro fra Delhi den 10. august til Mcleod Ganj i byen Dharamsala. Denne byen huser grovt to grupper mennesker, store mengder turister, og buddhister. Deriblant Dalai Lama og den tibetanske eksilregjering. Interessant by!
Ellers la vi ut på en noe strabasiøs tur mens vi var der. Gikk søndagstur opp til Triund på 3000 meters høyde, hvor vi etter hvert fant ut at det gikk an å overnatte. Neste dag slo vi følge med et trekkingfølge videre opp i fjellkjeden til foten av en isbre, som vi trasket på opp til Indrahar Pass Base Camp på nøyaktig 3500 meters høyde. Sakte kvelning var det ikke, men KOLS føltes med ett mindre fjernt.
Så bar det ned igjen til Triund, eting av snodig vegetaromelett, før vi trasket milen ned igjen til Mcleod Ganj på 1850 meter. Et kraftig fall med andre ord. Og et fossefall, nederst på ryggen (som forsåvidt følger med meg enda). Det gjorde avreisen til Manali noen dager forsinket. Dessuten, en lei A.M. / P.M. misforståelse førte til ytterligere en dags opphold i buddhaland.
Omsider i Manali den 18. mai. Bodde i gamlebyen som har utsikten både nordover og sørover i Kullu Valley. Finfin plass, men litt travel pga turisthøysesong. Den 20. mai slengte vi oss, etter 6 timers venting, i en jeep på vei ut av allfarvei. Det vil si over det beryktede Rohtang Pass (Rohtang betyr bokstavelig "a pile of dead bodies") på 3980 meters høyde, og deretter innover i Lahaul Valley til hovedstaden i distriktet, Keylong. Her hadde jeg planer om og prøve å få gjort noen intervjuer (feltarbeidet jeg skrev om forrige gang), før vi skulle dra videre til den veldig avsidesliggende landsbyen Udaipur og slappe av der. Lese og skrive litt.
Men så ringte jeg postkasseoppasseren min i Delhi på tirsdag (22.mai) og fikk vite at ISEC hadde sendt en feit bunke dokumenter til oss, og noen av de må sendes tilbake til dem fortest mulig. Så derfor må vi nå tilbake til Delhi. Så nå er jeg igjen i nærheten av Manali, etter enda en heseblesende tur over Rohtang Pass.
Så i morgen bærer det tilbake til Delhi for formaliteters skyld. Ser frem til å se 45-48 på gradestokken igjen. Så er det jo Nepal i to uker, først og fremst for å få nytt visum til Ladakhprosjektet. Men også for å vandre i fjellene der. Vi har bestilt en trekkingpakke i Annapurna Mountains (del av Himalaya) som varer i 6 dager. Det blir goey!
Så tilbake til Delhi, ut av Brahmaputra Hostel, finne bagasjeoppbevaringsplass for 5 uker, før vi slenger oss i busser og jeeper til Leh, hovedstaden i Ladakh. Det er ikke mer ca. 120 mil (Bergen-Oslo-Bergen,og saa litt til), men det tar 3 dager. Sier vel litt om terrenget vi skal kjøre i. Gleder meg spesielt til Kalang-fjellpasset, 5400 meter over havet. Masse karbohydrater og bekker med vann er visstnok medisinen. Høydesyke er ikke å spøke med...
Så blir det omsider Ladakh i 5 uker. Så et lite propellfly tilbake til Delhi, så Delhi-London den 9.august, så London-Oslo, så Oslo-Bergen. Flesland klokken 0020 fredag 10. august.
Semesterstart 13. august! Vær vennlig å gi meg beskjed hvis noen vet om et sted jeg kan bo!
Bilder er forresten ogsaa lagt ut. Scroll nedover, saa faar du se!
Bas!
Uncle retreat
Friday, May 25, 2007
Bilete fraa Himachal Pradesh
Utsikt fra Mcleod Ganj
Joess, en buddhist
Paa den bratte veien opp fra Mcleod Ganj til Triund paa 3000 meters hoeyde
Endelig paa Triund, hvor vi overnattet i telt. Kjoelig 
Leirbaal paa Triund om kvelden. Noen Soer-Koreanere, indere, israelere. Og en norsk en 
Soloppgang
Folk fra Gaddi-stammen som skulle i bekken etter vann
Paa vei videre i taakeheimen
Vaeret klarnet. Paa vei fra Triund til Indrahar Pass Base Camp paa 3500 meter
70-talls Lene paa foten av isbreen.
Endelig 3500 meter. Sliiten
3500. Litt bedre. Stiv i kroppen.
Gal fra Israel, guiden Ravi fra India, Lene og meg
Utsikt fra Manali
Manali- Leh Highway
Turen vaar fra Manali til Keylong
Fra Manali paa 2000 meters hoeyde gaar det paa 51 km 2000 m rett opp til Rohtang Pass paa 3980 meter. Her kjoerte vi gjennom Kullu valley, en nedboersrik dal. Ganske frodig.
Veistandarden er varierende
Trafikk-kork paa vei opp til passet
Vaeret skifter fort saa hoeyt oppe i fjellene
Paa toppen av Rohtang pass etter droeye 2 timer i traffik-kork. Passet er stengt over 6 maaneder i aaret. Hadde det ikke vaert for at haeren skufler snoen bort hadde den bare vaert aapen i august og september.
Trangt
Sjefen sjoelv, Yak-oksen
Mens Kullu Valley er frodig og nedboersrik, soerger fjellene rundt Rohtang Pass for at den andre siden av fjellet, Lahaul Valley, ligger i regnskyggen. Her er det kaldt, toert og fint.
Endelig i Keylong, hovedstaden i distriktet Lahaul & Spiti valleys. Ikke store byen
Utsikt fra Keylong
Sunday, May 6, 2007
Semester finnish!
Joda, for alle som maatte vaere i tvil. Jeg er i live :-)
Semesteret ved JNU var over forrige uke, alt av formaliteter er unnagjort. Rart aa vaere ferdig egentlig, for tiden har gaatt saa inni doette fort at vi egentlig ikke har faatt foelelsen av aa komme igang. Alle fag er bestaatt, jeg er herved utdannet i indisk politikk - institusjoner og politikkutforming, politisk geografi med referanse til India, og Hindi: Introduksjon. Skaal!
Siden semesterslutt har tiden gaatt med til aa finne rom med Air Condition. Tempen siste ukene har ligget stabilt paa 43 om dagen og 28-29 om natten, og enda har ikke sommeren kommet for fullt. Gjennom dagen gjelder det aa holde seg langt unna solen, for hjernen slutter faktisk aa fungere. Og myggene, de e ufine de og. Knasker malariapiller naa.
Men bortsett fra at solen kontinuerlig proever aa knekke formen saa staar det for oeyeblikket storstilt stilig til. For de som maatte tro at eg no e paa vei heeem, saa er det skammelig feil. 1. etappe, dvs skolen, er over. Naa begynner 2. etappe, det vil si Himalaya! Vi maa vekk fra badstuen vi bor i naa.
Paa onsdag drar vi til Himachal Pradesh, delstaten soer for Jammu og Kashmir, vest for Uttaranchal, som jeg har skrevet om foer. Denne staten ser jeg virkelig frem til aa besoeke. Foerst av fremst paa grunn av naturopplevelsene, fjell 3 ganger hoeye som galdhoepiggen (se, ikke klatre) og verdens stoerste isbre, skauer store som hordaland, reine elver og innsjoer... levelig klima.. Definivt noe annet enn Delhi og alle andre steder vi har vaert saa langt.
Vi drar foerst til Dharamsala og Mcleod Ganj, hvor Dalai Lama og den tibetanske eksilregjering holder fort. Buddhismen staar ganske sterkt i deler av denne staten, og det er en bit av India vi til naa har sett lite til. Her blir vi nok vaerende noen dager. Videre er det noe uklart hva som skjer. Ettersom vi har over 3 uker paa oss tar vi det litt som det kommer, men Chandratal ("maaneinnsjoen") paa 4500 meters hoeyde, paa grensen til Tibet, er noe jeg definitivt vil faa med meg. En annen hoeydare er Rohtang Pass paa Manali-Leh highroad, verdens nest hoeyestliggende vei. Her skal det visstnok vaere fagert og flott.
Men, hovedmaalet for turen vaar er aa finne en rolig, off-track landsby hvor vi kan slaa oss litt til ro, faa lest litt og kanskje faa oevd litt mer paa Hindien. Jeg skal dessuten skrive en rapport til professor Aase ved UIB, siden jeg bare har tatt 3 av de noedvendige 4 fagene ved JNU. Skal skrive om skogsforvaltning paa 'Panchayat-nivaa' (tilsvarende norsk kommune). Forhaapentligvis finner jeg meg en tolk saa jeg kan faa gjort noen intervjuer ogsaa. Gleder meg til aa gjoere dette for det kan jeg ha nytte av naar jeg begynner paa Master. Et feltarbeid helt uten veiledning fra JNU eller UIB, og hvor jeg staar helt fritt til aa velge innfalsvinkel, tror jeg kan bli laererikt.
Saa, i maanedsskiftet mai-juni er det tilbake til Delhi for vasking av toey og repakking, for den 5. juni setter piloten i flyet med oss inni kursen for Nepals hovedstad Katmandu.
Siden visumene vaare gaar ut paa den tiden, maa vi ut av landet for aa kunne forlenge dem. Saa da er det greit aa ta noen uker i Nepal ogsaa. Vi setter av 3 dager til den indiske ambassade og byraakrateriet der, foer det blir trekking i the Annapurna mountains en ukes tid.
Tilbake i Delhi 21. juni. Da skjer en av to ting. Enten kommar eg heeem. Eller drar jeg til byen Leh i distriktet Ladakh i delstaten Jammu & Kashmir. Ladakh, ogsaa kjent som "Little Tibet", ligger saa langt nordoest i vest-India (!) en kan komme, paa grensen til Tibet. Omraadet er svaert isolert, med et midt-i-trynet kaldt og toert klima. Tele i jorden 8 maaneder i aaret, ingen luftfuktighet. Det ligger nemlig i regnskyggen av Himalaya paa 3700-4300 meters hoeyde. Og her bor det jaggu meg folk. I vestlig oekomisk forstand er det fattigfolk, men buddhistene her har funnet veien ut av ufoeret, og levd et tradisjonelt liv, relativt stabilt og trygt, utenfor det kapitalstyrte markedet. Subsistensjordbrukere kalles de paa fintspraak. Saa, opp dit skal jeg forhaapentligvis i 5 uker fra seint juni til tidlig august.
Jeg har nemlig soekt om plass paa et prosjekt i regi av en organisasjon som heter ISEC (International Society for Ecology and Culture). Prosjekter heter "Learning from Ladakh" og virker utrolig spennende. De siste tiaarene har vestlige innflytelse og en stadig sterkere integrering i pengeoekomien, statlige og overnasjonale utviklingsprosjekter medfoert store endringer i livssituasjonen til Ladakhiene, og dette har faatt en del uheldige konsekvenser, kulturelt, sosialt, oekonomisk og miljomessig. ISEC arbeider med alternative innfallsvinkler til utvikling i Ladakh annet enn de reint oekonomisk profittbaserte.
Skal ikke gaa i detalj her, men oppe i margen til hoeyre paa denne siden legger jeg ut linken til ISECs hjemmeside, for de som er interessert i aa lese mer.
I loepet av et par uker faar jeg vite om jeg faar plass, og det tror jeg at jeg gjoer. I saa fall er jeg ikke hjemme i Norge foer den 10. august, 3 dager foer semesterstart i Bergen!
Naa maa jeg hjem og pakke for Himalaya! Neste innlegg blir i slutten av mai, foer Nepal. God vaar!
Blog hoogiah!
Semesteret ved JNU var over forrige uke, alt av formaliteter er unnagjort. Rart aa vaere ferdig egentlig, for tiden har gaatt saa inni doette fort at vi egentlig ikke har faatt foelelsen av aa komme igang. Alle fag er bestaatt, jeg er herved utdannet i indisk politikk - institusjoner og politikkutforming, politisk geografi med referanse til India, og Hindi: Introduksjon. Skaal!
Siden semesterslutt har tiden gaatt med til aa finne rom med Air Condition. Tempen siste ukene har ligget stabilt paa 43 om dagen og 28-29 om natten, og enda har ikke sommeren kommet for fullt. Gjennom dagen gjelder det aa holde seg langt unna solen, for hjernen slutter faktisk aa fungere. Og myggene, de e ufine de og. Knasker malariapiller naa.
Men bortsett fra at solen kontinuerlig proever aa knekke formen saa staar det for oeyeblikket storstilt stilig til. For de som maatte tro at eg no e paa vei heeem, saa er det skammelig feil. 1. etappe, dvs skolen, er over. Naa begynner 2. etappe, det vil si Himalaya! Vi maa vekk fra badstuen vi bor i naa.
Paa onsdag drar vi til Himachal Pradesh, delstaten soer for Jammu og Kashmir, vest for Uttaranchal, som jeg har skrevet om foer. Denne staten ser jeg virkelig frem til aa besoeke. Foerst av fremst paa grunn av naturopplevelsene, fjell 3 ganger hoeye som galdhoepiggen (se, ikke klatre) og verdens stoerste isbre, skauer store som hordaland, reine elver og innsjoer... levelig klima.. Definivt noe annet enn Delhi og alle andre steder vi har vaert saa langt.
Vi drar foerst til Dharamsala og Mcleod Ganj, hvor Dalai Lama og den tibetanske eksilregjering holder fort. Buddhismen staar ganske sterkt i deler av denne staten, og det er en bit av India vi til naa har sett lite til. Her blir vi nok vaerende noen dager. Videre er det noe uklart hva som skjer. Ettersom vi har over 3 uker paa oss tar vi det litt som det kommer, men Chandratal ("maaneinnsjoen") paa 4500 meters hoeyde, paa grensen til Tibet, er noe jeg definitivt vil faa med meg. En annen hoeydare er Rohtang Pass paa Manali-Leh highroad, verdens nest hoeyestliggende vei. Her skal det visstnok vaere fagert og flott.
Men, hovedmaalet for turen vaar er aa finne en rolig, off-track landsby hvor vi kan slaa oss litt til ro, faa lest litt og kanskje faa oevd litt mer paa Hindien. Jeg skal dessuten skrive en rapport til professor Aase ved UIB, siden jeg bare har tatt 3 av de noedvendige 4 fagene ved JNU. Skal skrive om skogsforvaltning paa 'Panchayat-nivaa' (tilsvarende norsk kommune). Forhaapentligvis finner jeg meg en tolk saa jeg kan faa gjort noen intervjuer ogsaa. Gleder meg til aa gjoere dette for det kan jeg ha nytte av naar jeg begynner paa Master. Et feltarbeid helt uten veiledning fra JNU eller UIB, og hvor jeg staar helt fritt til aa velge innfalsvinkel, tror jeg kan bli laererikt.
Saa, i maanedsskiftet mai-juni er det tilbake til Delhi for vasking av toey og repakking, for den 5. juni setter piloten i flyet med oss inni kursen for Nepals hovedstad Katmandu.
Siden visumene vaare gaar ut paa den tiden, maa vi ut av landet for aa kunne forlenge dem. Saa da er det greit aa ta noen uker i Nepal ogsaa. Vi setter av 3 dager til den indiske ambassade og byraakrateriet der, foer det blir trekking i the Annapurna mountains en ukes tid.
Tilbake i Delhi 21. juni. Da skjer en av to ting. Enten kommar eg heeem. Eller drar jeg til byen Leh i distriktet Ladakh i delstaten Jammu & Kashmir. Ladakh, ogsaa kjent som "Little Tibet", ligger saa langt nordoest i vest-India (!) en kan komme, paa grensen til Tibet. Omraadet er svaert isolert, med et midt-i-trynet kaldt og toert klima. Tele i jorden 8 maaneder i aaret, ingen luftfuktighet. Det ligger nemlig i regnskyggen av Himalaya paa 3700-4300 meters hoeyde. Og her bor det jaggu meg folk. I vestlig oekomisk forstand er det fattigfolk, men buddhistene her har funnet veien ut av ufoeret, og levd et tradisjonelt liv, relativt stabilt og trygt, utenfor det kapitalstyrte markedet. Subsistensjordbrukere kalles de paa fintspraak. Saa, opp dit skal jeg forhaapentligvis i 5 uker fra seint juni til tidlig august.
Jeg har nemlig soekt om plass paa et prosjekt i regi av en organisasjon som heter ISEC (International Society for Ecology and Culture). Prosjekter heter "Learning from Ladakh" og virker utrolig spennende. De siste tiaarene har vestlige innflytelse og en stadig sterkere integrering i pengeoekomien, statlige og overnasjonale utviklingsprosjekter medfoert store endringer i livssituasjonen til Ladakhiene, og dette har faatt en del uheldige konsekvenser, kulturelt, sosialt, oekonomisk og miljomessig. ISEC arbeider med alternative innfallsvinkler til utvikling i Ladakh annet enn de reint oekonomisk profittbaserte.
Skal ikke gaa i detalj her, men oppe i margen til hoeyre paa denne siden legger jeg ut linken til ISECs hjemmeside, for de som er interessert i aa lese mer.
I loepet av et par uker faar jeg vite om jeg faar plass, og det tror jeg at jeg gjoer. I saa fall er jeg ikke hjemme i Norge foer den 10. august, 3 dager foer semesterstart i Bergen!
Naa maa jeg hjem og pakke for Himalaya! Neste innlegg blir i slutten av mai, foer Nepal. God vaar!
Blog hoogiah!
Monday, March 26, 2007
Pictures!
A reminder of who I am!
The Enslaved concert
Vocalist Grutle Kjellson and guitarist Arve Isdahl
A sikh with turban, of course, in the crowd
The Kolkata trip
Body and soul salvation in Houghly river, which is
running through central Kolkata
A three growing through concrete and bricks!
And an old man on a tram.
Queen Victoria Memorial
Mother and child quite happy after being given a big scarf
A Bengali thali. 
Sunny from the Curd Corner
Lora!
Friday, March 16, 2007
BILDER!
Foerst litt bilder! Under alle bildene ligger den store oppdateringen om hva som har skjedd den siste maaneden her nede. Saaaaa, litt bilder foerst, saa masse tekst! De foerste bildene er fra Holifestivalen (les i bloggen under) paa JNU Campus. Saa kommer noen bilder fra Rajasthan. Skulle gjerne lagt ut flere bilder, men det tar voldsomt med tid.
Madness overview
OULI THE SWIZZ
From left to right: Lene, Ouli, Katha, Basty (Germany),
Liv, her visiting norwegian friend Anne, and Subir
Madness overview
The french(iese), Julie and Audrey
Marcel (Germany)
Tony (Upstate New York)
Katha (Austria)
Masoud (Iran)
SUBIR (India)
OULI THE SWIZZ
From left to right: Lene, Ouli, Katha, Basty (Germany),
Liv, her visiting norwegian friend Anne, and Subir
Lene with a severe painting damage
Drumming and dancing
Det var en smakebit fra Holi. Now, over to something completely different. Let me introduce
In the desert of Thar: Snorre and Line!
The fort in Jaisalmer
Two of our camel-safari guides 
My camel, Mr. India
Line, Snorre and Lene. And Mr. India.
A typical village house in the desert
A street of Johdpur
Subscribe to:
Posts (Atom)